Nasjonalsjåvinisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nasjonalsjåvinisme er et sammensatt begrep som består av nasjonalisme og sjåvinisme. Nasjonalisme står for at ethvert folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stat og at staten skal være selvstendig eller suveren, i den forstand at den fritt skal kunne hevde sine interesser overfor andre stater. Sjåvinisme (av fransk chauvunisme) stammer fra den franske soldaten Nicolas Chauvin og hans fanatiske beundring av Napoleon. På mange måter er nasjonalsjåvinisme en ekstrem eller fundamentalistisk form for nasjonal patriotisme.

Politisk-idelologisk kan nasjonalismen være liberal eller antiliberal, demokratisk eller autoritær, frigjørende eller undertrykkende. Hvis den kobles til sjåvinisme som i begrepet nasjonalsjåvinisme, framstår det i rendyrket form som en politisk retning som utelukkende tar hensyn til egen nasjons behov og muligheter, og som anser dette som viktigere og mer rettferdig enn andre nasjoners rett til det samme. «Gode» nasjonalsjåvinister vil uten innvendinger godta at ens egen nasjon undertrykker andre folk og nasjoner, dersom det gagner ens egen nasjons politiske og/eller økonomiske interesser.

For å illustrere dette kan floskelen «Skit i verden, leve Norge» stå som et typisk nasjonalsjåvinistisk utsagn.

Historisk sett har nasjonalsjåvinismen vært framtredende i alle nasjonsbygginger rundt i verden, dvs. i årene forut for og like etter at en selvstendig nasjon har blitt etablert eller vunnet sin selvstendighet. Nasjonalsjåvinisme synes også å prege imperibyggere som for eksempel Romerriket i antikken, England i kolonitiden, Tyskland før og under den andre verdenskrig og USA etter 1945 og i våre dager.