Menstadslaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menstadslaget er navnet på et sammenstøt som fant sted i 8. juni 1931 mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre. NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union & Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2.000 arbeidere til Hydros utskipsningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 politifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Regjeringen Hunseid, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte et helt gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skiensvassdraget for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. I alt tyve arbeidere ble dømt til bøter og inntil tolv måneders fengsel etter urolighetene. Fagforeningen ga til slutt opp.

Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldlig sammenstøt i mange land, av radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter Den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen samme vår.