Maserati
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maserati er en italiensk produsent av løpsbiler og sportsbiler, startet i i 1914 i Bologna. De har hovedkvarter i Modena, og eies i dag av Fiat, etter å ha vært en del av Ferrari i noen år, et selskap hvor Fiat eier aksjemajoriteten.
Innhold |
[rediger] Historie
Maserati-brødrene, Alfieri Maserati, Bindo Maserati, Carlo Maserati, Ettore Maserati, Ernesto Maserati og Mario Maserati var alle involvert i produksjon av biler i begynnelsen av det 20. århundre. Alfieri, Bindo og Ernesto bygget løpsbiler med 2 liters motor for Diatto. I 1926 stoppet Diatto produksjonen av løpsbiler, noe som ledet til produksjonen av den første Maserati-modellen og stiftelsen av merket Maserati. En av de første modellene fra Maserati vant Targa Florio-løpet i 1926 med Alfieri bak rattet. Maserati begynte raskt å bygge løpsbiler med både 4, 6, 8 og 16 sylindre. Mario, som var kunstner, antas å ha designet selskapets logo. Alfieri Maserati døde i 1932, men tre andre brødre, Bindo, Ernesto og Ettore, holdt selskapet gående, og fortsatte å bygge biler som vant en rekke løp.
[rediger] Orsi-eierskap
I 1937 solgte de gjenværende Maserati-brødrene aksjene sine til Orsi-familien, som i 1940 flyttet selskapets hovedkvarter til hjembyen Modena, hvor det fortsatt ligger. Brødrene fortsatte i utviklingsroller for selskapet, og bilene fortsatte å vinne løp, til og med mot gigantene i tysk motorsport, Auto Union og Mercedes. I 1940 vant en Maserati Indianapolis 500, en bragd de gjentok året etter.
Da 2. verdenskrig startet begynte Maserati å produsere komponenter til krigsinnsatsen, og bilproduksjonen stoppet. Så fort krigen var over startet bilproduksjonen opp igjen, og Maserati A6-serien gjorde det godt i en rekke løp. Dette var den siste modellen Maserati-brødrene var involvert i, som forlot selskapet etter at deres tiårskontrakt med Orsi-familien hadde gått ut. Maserati-brødrene stiftet i stedet bilprodusenten O.S.C.A..
Den argentinske føreren Juan-Manuel Fangio kjørte for Maserati i flere år på 1950-tallet, og vant en rekke løp, inkludert verdensmesterskapet i 1957 i en Maserati 250F. Andre prosjekter på 1950-tallet var Maserati 200S, Maserati 300S, Maserati 450S, og deretter, i 1961, Maserati Birdcage. Maserati trakk seg fra fabrikksdeltakelse i racing i 1957, men fortsatte å bygge løpsbiler for andre.
Etter 1957 ble Maserati stadig mer fokusert på gatemodeller, og sjefsingeniør Giulio Alfieri bygget Maserati 3500 2+2 coupé, utstyrt med et aluminiumskarosseri over Carrozzeria Tourings superleggera-chassis og sekssylindret motor. superleggera-prinsippet ble også benyttet for den V8-motoriserte Maserati 5000. Deretter kom Maserati Sebring med karosseri fra Vignale, som ble lansert i 1962, Maserati Mistral Coupé (1963) og Spider (1964), begge designet av Pietro Frua, og fabrikkens første firedørs bil, Maserati Quattroporte i 1963, som også var designet av Pietro Frua. Toseteren Maserati Ghibli ble lansert i 1967, etterfulgt av en cabrioletutgave i 1969.
[rediger] Citroën-eierskap
I 1968 ble Maserati kjøpt opp av Citroën. Adolfo Orsi ble sittende som direktør, men det skjedde store forandringer på fabrikken. Nye modeller ble lansert og bygget i mye større antall enn tidligere. Citroën lånte kompetanse og motorer fra Maserati til sin Citroën SM og andre modeller, og Maserati-modellene brukte Citroën-teknologi, spesielt hydraulikksystemene.
De nye modellene inkluderte Maserati Bora, den første masseproduserte midtmotoriserte Maserati, i 1971, og deretter både Maserati Merak og Maserati Khamsin kort tid etterpå. Maserati Quattroporte II, som delte noen komponenter med Citroën SM, ble aldri satt i produksjon. Oljekrisen på 1970-tallet bremset den ambisiøse utviklingen hos Maserati, da bensintørste sportsbiler ikke lenger var særlig populært. Citroën gikk konkurs i 1974, og den 23. mai 1975 bestemte den nye styringsgruppen, PSA Peugeot Citroën, at Maserati også var konkurs. De ble såvidt holdt i live av økonomisk støtte fra italienske myndigheter.
[rediger] De Tomaso
I 1975 var selskapet tilbake på bena takket være Alessandro de Tomaso, en argentinsk tidligere racersjåfør og ny direktør hos Maserati. De Tomaso hadde sørget for at motorsykkelprodusenten Benelli, som han kontrollerte, kjøpte Maserati fra Citroën, og satt seg selv som direktør. Nye modeller ble introdusert i 1976, blant annet Maserati Kyalami og Maserati Quattroporte III.
Utover 1980-tallet valgte selskapet bort de midtmotoriserte sportsbilene til fordel for kantete, frontmotoriserte, bakhjulsdrevne coupéer, som var billigere enn før men fortsatt med høye ytelser, som for eksempel Maserati Biturbo. To nye coupéer, Maserati Shamal og Maserati Ghibli II, ble lansert i 1990 og 1992.
Selskapet samarbeidet også tett med Chrysler, som ble ledet av de Tomasos venn Lee Iacocca. Chrysler kjøpte deler av Maserati, og de to selskapene produserte en bil sammen: Chrysler TC by Maserati.
Det var også to svært ambisiøse prosjekter på gang: Maserati Chubasco, en midtmotorisert superbil med V8, som ble lagt brakk grunnet manglende finansiering, og Maserati Barchetta, som utviklet seg til en løpsmodell med 16 produserte eksemplarer i tillegg til to prototyper. Den var utstyrt med en midtmontert V6 biturbomotor på 2 liter og plastkarosseri.
[rediger] Fiat-eierskap
I 1993 ble selskapet kjøpt av Fiat. Store investeringer ble gjort i selskapet, og Maserati blomstret.
I 1999 begynte et nytt kapittel i Maseratis historie, da selskapet lanserte 3200 GT. Denne todørs coupéen var utstyrt med en 3,2 liters V8 med doble turboladere, som kunne levere 370 hk (276 kW). Bilen akselerer fra 0-100 km/t på under fem sekunder, og har en toppfart på 285 km/t. Denne modellen er fortsatt i produksjon i to varianter: Mimi Coupé og Spyder.
[rediger] Ferrari
I 1997 solgte Fiat 50 % av aksjene i selskapet til Maseratis mangeårige erkerival Ferrari (som også var kontrollert av Fiat). I 1999 tok Ferrari full kontroll over selskapet, og gjorde Maserati til sin luksusdivisjon. En ny fabrikk ble bygget, som skulle erstatte den eksisterende fabrikken fra 1940-tallet.
Maserati har inngått en avtale med VAG, som eier Audi, om bruk av deres quattro firehjulstrekk-teknologi til Maseratis nåværende Quattroporte-plattform. Avtalen har blitt inngått på den betingelse at Maserati ikke vil utnytte det de måtte få vite om teknologien, fordi Volkswagen eier to av Ferraris direkte konkurrenter, Lamborghini og Bugatti.
To nye modeller har blitt presentert: MC12, en superbil med Enzo Ferrari-basert chassis og motor, og Quattroporte, en luksussedan med en 4 liters V8-motor.
[rediger] I dag
I 2005 ble Maserati separert fra Ferrari og brakt tilbake under Fiats kontroll. Fiat planlegger å utvikle en sport- og luksusdivisjon fra Maserati og et annet av sine merker, Alfa Romeo.
[rediger] I Norge
Det skal ha blitt importert noen få Maserati-biler enkeltvis til Norge på 1960-tallet, antageligvis privat. Norsk Citroën AS hadde agenturet i 1971-73, uten å gjøre noe stort ut av det.
På 1980-tallet importerte ItalBil biler til Norge fram til slutten av «jappetiden». Senere ble Morgen-importøren Hallan AS også Ferrari-distributør, og tok inn Maserati, selv om de solgte dårligere enn Ferrari. La Strada overtok agenturet senere, men gikk konkurs tidlig i 2003. I følge Bilnorge.no var det 31. desember 2002 fortsatt 76 registrerte Maserati i Norge.
