Marsala (Sicilia)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havnebyen Marsala (fra arabisk: Marsa allah - Guds havn) ligger ytterst på Sicilias vestkyst og tilhører provinsen Trapani i Italia. Den har 77.000 innbyggere.
Innhold |
[rediger] Næringsvirksomhet
Marsala er sentrum for det vestlige Sicilias vindyrking, og har derfor mange vinleggere og en skole for vindyrking. Marsalavinen kommer herfra. Utover dette lever byen blant annet av fiskeri, fiskeforedling, olivenoljeproduksjon og turisme.
[rediger] Historie
Marsala ble grunnlagt i 397 f.Kr. av kartagerne som festningen Lilybaion etter at deres tidligere befestning Motya var blitt ødelagt. Under den første puniske krig var Lilybaion deres siste fotfeste på Sicilia. Men kartagerne tapte krigen og festningen falt og hele Sicilia i 241 f.Kr.. Romerne, de nye makthavere, overtok og kalte den for Lilybaeum.
Festningen forfalt så, og da det vestromerske rike falt kom området på sarasenernes hender. De gjenoppbygget festningen og gav den navnet Marsa allah. Etterhvert ble den en by, og etterhvert kom den igjen på italienske hender.
Mot midten av 1500-tallet forfalt byen. Men på 1700-tallet begynte engelskmenn med vinproduksjon der. Byen fikk ikke særlig betydning før ved Italias samling; det var her at Giuseppe Garibaldi og hans 1.000 frivillige gikk i land den 11. mai 1860.
[rediger] Severdigheter
- Domkirken San Tommaso di Canterbury ble bygd i normannisk tid, men er blitt grundig ombygd.
- Palazzo della Loggia fra 1700-tallet.
- Gobelinmuseet med veggtepper fra 1500-tallet.
- Et arkeologisk museum med blant annet et gammelt punisk skip.
- Et gresk-romersk parkanlegg med restene etter en romerbosetning med et romerbad og med mosaikker (blant annet en god mosaikk som forestiller Medusa).
- Det normanniske slottet som nå er byens fengsel.
