Mappemetodikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mappemetodikk er et samlebegrep for pedagogiske metoder som tar i bruk mapper for å samle, presentere, dele, vurdere og utvikle elevers/studenters arbeid under medvirkning av eleven/studenten og ledsaget av refleksjon over utvalg, grad av åpenhet og progresjon av arbeidene.
Innhold |
[rediger] Historie og bakgrunn
Mappemetodikk er forankret i sosiokulturell læringsteori og støtter opp under fleksible læringsprosesser. Metodikken brukes fra slutten av 1990-tallet (i takt med den teknologiske utviklingen) mer og mer i en digital variant.
Ideen støttes av myndighetene: Utdannings- og forskningsdepartementets satsing ”Program for digital kompetanse” har et eksplisitt mål for bruk av digitale mapper. I planen heter det: «Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen.» Bruk av digitale mapper støtter mer fleksible læringsformer og læringsarenaer.
[rediger] Definisjon
I følge Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 (LUNA) er en mappe en «systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner».
Mappene kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f.eks muntlig eksamen.
Sentrale områder som må klargjøres før man kommer i gang med mappemetodikk er:
- Læringsmål
Ved bruk av mappemetodikk er det viktig at studenter og lærer har klart for seg hva den enkelte student skal kunne og hva han/hun skal være i stand til å gjøre. Studentene skal ha klart for seg hva som skal læres og hvordan det skal læres og brukes.
- Utvalg
Ved bruk av mappemetodikk er det viktig at studentene og lærer kommer fram til hva som skal inn i mappen for å kunne demonstrere hva studenten kan og hva han/hun er i stand til å gjøre.
- Vurdering/Eksamen
Det er videre sentralt hvilke produkter i mappen som skal vurderes og hvor disse produktene skal ligge i mappen (f.eks i presentasjonsmappen som er et nivå i mappen som presenterer ferdige produkter).
[rediger] Tradisjonelle (fysiske) mapper
En tradisjonell (papirbasert) mappe er en systematisk samling med elev-/studentarbeider som viser innsats, prosess, progresjon, refleksjon innenfor et fagområde.
[rediger] Digitale mapper
En digital mappe bygger på de samme prinsippene som en vanlig, papirbasert mappe, men har noen felles trekk i tillegg:
- Organisering
Den digitale mappen lagres og organiseres digitalt enten åpent på Internett eller i et lukket internettbasert system (Learning management system, LMS, som «ClassFronter» eller «It's Learning»), bygges opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse (for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet)
- Transparens
Den digitale mappen gir mulighet for elevene/studentene å ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive prosesser og produkter. Den gir, hvis den ligger offentlig på nettet, muligheter for autentiske og varierte skrivesituasjoner og mottakergrupper. Graden av transparens og åpenhet vil være resultat av en avveining mellom personvern (gjelder spesielt grunnskolen) på den ene siden og nevnte pedagogiske gevinster på den andre siden. Her vil en åpen dialog mellom berørte parter (elever/studenter, lærere, foresatte) i demokratiske, medvirkningsintensive prosesser være viktige forutsetninger for å lykkes.
Gjennom bruk av IKT i mappevurdering vil man kunne trekke inn artefakter ved hjelp av digital lyd, video, grafikk og tekst/hypertekst. I en digital mappe er alle artefakter omgjort til elektronisk lesbare formater (f.eks. ved skanning). Gjennom bruk av multimedia kan digitale mapper presentere et mer rikt og variert utbud av hva som går for seg i det daglige skolearbeidet via en lettere kommunikasjon mellom lærer, studenter og omverdenen. Videre gjennom ulike kommunikasjons- og dokumentasjonsformer bringe inn en kontinuerlig refleksjon over egen læring og en feedback og justering gjennom et åpent læringsfellesskap først og fremst med studenter og lærer, men også gjennom et samarbeid med praksisfeltet og omverdenen generelt.
[rediger] Begrensninger
Noen av dagens utfordringer er at ulike elektroniske plattformer og læringsplattformer ikke er kompatible. Det innebærer at de ikke uten videre kan brukes på tvers eller inngå i samspill med nye typer terminaler. Dette betyr at flere av systemene ikke er gode nok til å legge grunnen for kreativitet og samarbeid. Det er i gang arbeid for å implementere en standard som skal støtte opp under digitale mapper som en livslang mappe som følger en elev/student gjennom alle utdanningstrinn. Global Learning Consortium har utvilket spesifikasjonene for dette, men disse er det få som følger.
[rediger] Alternativer
Alternativer som er mer åpne for kreativitet i form av enkel publisering er for eksempel blogger. Blogger eller blogging er fra 2004 i ferd med å tas i bruk til undervisningsformål. Eksempler kan ses på adressen: http://educational.blogs.com/. Noen blogger (moblogs) gir også mulighet til å publisere bilder, video, tekst og lyd direkte fra mobiltelefon. I norsk sammenheng er ungdom de mest aktive brukerne av mobiltelefoner, og det gjenstår å se om f eks moblogs kan bli brukt til pedagogiske formål.
