Magesår
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
|---|---|
| Et godartet magesår (fra antrum i et gastrektomi-preparat. | |
| ICD-10 kode: | K25-26 |
| ICD-9 kode: | 531-534 |
Magesår er et sår i magesekken (medisinsk betegnelse: ulcus ventriculi) eller i tolvfingertarmen (ulcus duodeni).
Innhold |
[rediger] Årsaker
Arv, røyking og stress er faktorer som kan gi magesår. Betennelsesdempende medisiner (Non-steroidal anti-inflammatory drugs, NSAID), derav acetylsalisylsyre kan også føre til magesår.
Såret dannes som oftest av bakterien Helicobacter pylori (70-90% av de i magesekken, og 90-95% av de i tolvfingertarmen). Denne bakterien finnes naturlig i magesekken hos omtrent 50% av befolkningen, og er ikke en farlig bakterie i seg selv.
[rediger] Symptomer
Magesår kjennetegnes ved smerter i mageregionen, ofte sviende eller brennende smerter. For noen avtar smertene etter å ha spist (spesielt melkeprodukter).
[rediger] Diagnostikk
Diagnose stilles etter en gastroskopi-undersøkelse hos legen. Det taes vevsprøve av såret, for å sjekke om såret er dannet av Helicobacter-bakterien.
[rediger] Behandling
Magesår behandles med flere typer antibiotika (såkalt trippelkur) i 7–10 dager.
[rediger] Tidligere behandling
Fram til slutten av 60-tallet var det vanlig å legge inn mavesårpasienter til "kur". Pasientene måtte ligge i ro i en til to uker og fikk skånekost, det vil si ikke krydret mat med mye innslag av melk, grøt, fiskeboller og vann. Det var viktig å unngå stekt og krydret mat og kaffe.
Vagotomi var en operasjonsmetode som var vanlig på 70-tallet. Vagusnervene som kommer langs spiserøret og sprer seg utover overflaten på mavesekken, stimulerer produksjonen av saltsyre i mavesekken. Under operasjonen kuttes nervefibrene.
Omkring 1980 kom de første medikamentene som effektivt reduserte mavesyreproduksjonen. Først Tagamet, senere Losec og Nexium kalles H2 blokkere.
