Møkkakjeller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Møkkakjelleren er en integrert del av driftsbygningen på gårder med husdyrhold. Fra gammelt var kjelleren bygd slik at en kunne sope møkk via møkkarenna i fjøset(båsfjøs) og rett ned gjennom ei luke i veggen. Luka ble forsøkt holdt så tett som mulig, men lukt av forråtnelsesgasser og ammoniakk var en velkjent del av livet på landet.

Utedoen var gjerne koplet på ved at den var plassert med direkte nedfall til møkkakjelleren.

Møkkakjelleren ble tømt ved hjelp av møkkakjerre og møkkagreip som en del av våronna. Det kaltes for å spre hevd (hebd) eller møkkaspredning. En måtte passe på ikke å puste inn for mye av gassen. Dødsfall av gassforgiftning var sjeldne, men forekom. Mer vanlig var såre øyne og andre irriterte slimhinner.

Moderne møkkabehandling innebærer bruk av tanker og fortynning slik at møkka (gylle) blir spredt maskinelt. Denne prosessen blir ofte gjentatt utover sommeren.