Londons rushtrafikkavgift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Londons rushtrafikkavgift (London Congestion Charge) er en avgift som ilegges bilister når de kjører i London sentrum. London var ikke den første byen til å innføre rushtrafikkavgift, men pr. 2004 den største byen som har gjort det. Avdelingen London Street Management i Transport for London har ansvar for å administrere ordningen.
Avgiften ble innført 17. februar 2003. I stedet for å opprette en bomring, noe som ville blitt en flaskehals i trafikken, betales avgiften enten over telefon eller i automater på bensinstasjoner i utkanten av London. Automatene er utstyrt med fullt tastatur, slik at man kan slå inn skiltnummeret. Overvåkningen skjer ved hjelp av kameraer, både fastmonterte og mobile. Bilder fra disse leses maskinelt, og sammenlignes med registrerte skiltnummer fra betalingsautomater og telefonsystemet.
Den daglige avgiften på åtte pund ( må betales av den registrerte eieren av biler som kjører inn i, ut av eller inne i avgiftssonen mellom 07.00 og 18.30 mandag til fredag. Hvis avgiften ikke betales innen klokken 22.00 samme dag, økes summen til ti pund. Er avgiften ikke betalt innen midnatt, ilegges et gebyr på minst 50 pund.
Noen kjøretøy – som busser, minibusser (over en viss størrelse), drosjer, nødhjelpskjøretøy, motorsykler, sykler og kjøretøy på alternativt drivstoff – er unntatt fra avgiften. Beboere i avgiftssonen er berettiget 90 prosent rabatt hvis de betaler for en uke eller mer av gangen.
Ordningens mål er å stimulere folk til å benytte kollektivtransport, mer miljøvennlige kjøretøy, sykler, motorsykler eller egne ben fremfor biler, og på denne måten redusere rushtrafikken og gi anledning til raskere, mindre forurensende og mer forutsigbare reiser. Ifølge Transport for London blir en stor andel av avgiften investert i kollektivtrafikk.
[rediger] Eksterne lenker
