Lofoten-stormen 1849
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lofoten-stormen 1849 er rapportert å ha funnet sted utenfor Lofoten den 11. februar 1849.
Hans H. S. Schulzes reiseskildring fra Nordland utgitt i 1865 omtaler en storm denne dagen der 500 mann skulle ha druknet: «Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»
I Tromsø Tidende for 25. februar 1849 heter det i ei melding på første side: «I Lofoten er Fisket begyndt godt, og slaar til baade i Øst- og Vestlofoten. Veiret var meget haardt, og mangfoldige Baade skulle have sat til under Stormen.»
Professor Narve Fulsås viser i Historisk Tidsskrift (2001) til at undersøkelser i aviser fra det aktuelle tidspunktet trekker i tvil både datering og tapstall og mener at et så stort antall som 500 omkomne sannsynligvis er en overdrivelse. Han mener Schulze i sin bok utgitt 16 år senere må ha tatt feil årstall.
Tromsø-avisen bekrefter imidlertid at det har vært en storm i 1849 og at svært mange båter har forlist. Det er umulig å få eksakte opplysninger om ulykka. Fulsås mener at ingen i samtida var i stand til å ha et slikt samla oversyn. Dessuten er det i dag vanskelig å foreta en etterkontroll siden både kirke- og klokkerbøker i Vågan ble ødelagt i brannen i Vågan kirke i 1865.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Narve Fulsås: Kva er gale med det historiske kjeldeomgrepet?
- Hans Henrik Schreiber Schulze: Fra Lofoten og Solør, Christiania 1865:, Christiania, 1865.
