Ljore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En ljore er en åpning i taket på en bygning. Hensikten er å slippe røyk ut fra ildstedet i bygningen, og lys inn. Bygninger med ljore ble også kalt for røykstuer.

[rediger] Historie

Før det var vanlig med vinduer i bolighusene, var det alltid en ljore i husene som var plassert over ildstedet. Åpningen lå gjerne tett inntil mønet og i midten av rommet. Åpningen var firkantet, og på størrelse som et lite vindu. Ljoren var åpen om sommeren og i godt vær. Ellers var den dekket av en skjå, som var en firkantet treramme som passet til åpningen. Rammen var trukket med en gjennomsiktig hinne som var laget av skinnet fra en kumave. Denne innretningen ble tatt av og lagt over ljoren ved hjelp av en «skjåstang». I gamle dager skal det ha vært slik at en frier som kom til gården burde holde hånden på skjåstangen når han frembrakte sitt ærend.

Ljorer var en nødvendighet i husene helt fra de første bygningene ble bygget og til 1500- og 1600-tallet. Eilert Sundt skriver i 1862:

«Ved året 1750 var den bekjendte dr. Erik Pontoppidan biskop i Bergen, og han siger udtrykkelig, at bygderne på vestsiden af Filefjeld eller i hele Bergens stift udmærkede sig fremfor andre egne i landet med den gammeldags simpelhed, at bønderhusene vare uden vinduer, så det var sjelden endog hos en rig bonde at finde en såkaldet glas-stue.»

Etterhvert som det ble vanlig med vinduer i husene forsvant behovet for lysåpningen i taket, og ljoren ble erstattet av piper og skorsteiner.

Skogsarbeidere bodde tidligere i laftede skogshusvær med ljore, kalt ljørkoier. Slike koier ble forbudt til overnatting først i 1937.

I våre dager kalles åpningen i taket på en lavvo for ljore, og har tilnærmet samme funksjon som i de gamle bolighusene.