Landstads reviderte salmebok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landstads reviderte salmebok ble «autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste i Norge ved de kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924». Boken var Den norske kirkes offisielle salmebok helt frem til 1985 (sammen med Nynorsk Salmebok).
Navnet har den etter Magnus Brostrup Landstad (født 1802, død 1880). Landstad svarte ja da Departementet i 1852 for andre gang spurte om han ville påta seg ansvaret med å sette sammen en salmebok. Også mange av Landstads egne tekster er med i boken. Førsteutkastet kom i 1861, og i 1869 ble Landstads Kirkesalmebog (også kalt Landstads salmebok) ved kongelig resolusjon godkjent til bruk i de menigheter som måtte ønske det.
Kirkesalmebog fikk en del brukere, men møtte også tildels kraftig motbør. Det Landstad fikk aller mest kritikk for, var bruken av norske ord og vendinger – i stedet for et mer rendyrket dansk språk. (Et eksempel finner vi i en av Landstads egne tekster: «Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal».) Etter hvert krevde flere og flere en revisjon av denne salmeboken, og etter Landstads død i 1880 fikk Gustav Jensen i oppdrag å besørge revisjonen. Jensen leverte sin reviderte versjon i 1915 og døde selv i 1922.
Først i 1924 ble Landstads reviderte salmebok godkjent for offentlig bruk.
