Kolonien Georgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kolonien Georgia, en av de sørlige koloniene, var den siste nord-amerikanske kolonien som ble etablert av Storbritannia i det som skulle bli USA.

Kontrakten for Provinsen Georgia ble signet av Georg II av Storbritannia 21. april 1732 og grunnlagt av James Oglethorpe. Kolonien ble oppkalt etter kong Georg. Det opprinnelige dokumentet spesifiserte at kolonien var mellom Savannah og Altamaha elvene opp til deres kilder og så vestover «hav til hav». Området innenfor kontrakten hadde tidligere vært del av den opprinnelige provinsen Carolina.

Det kongelige rådet fullførte dokumentet 9. juni 1732. Styringsrådet klarte ikke å styre kolonien slik at kontrakten ikke ble oppfylt. 23. juni 1752 ba styret om et nytt forsøk ovenfor kongen, ett år før kontrakten gikk ut. 7. januar 1755 sluttet kolonien offisielt å være en styrekoloni og ble en kronkoloni.

Koloniens opprinnelige formål ifølge Oglethorpes plan, var som straffekoloni for bosettning av mennesker i gjeldsfengsel. De første fangene ankom 12. februar 1733, en dag som fremdeled feires som Georgia-dagen. I et halvt århundre var kolonien en viktig måte å bli kvitt overbefolkningen i britiske fengsel. Etter at britene mistet kontroll over provinsen, opprettet de den første kolonien i Australia til å tjene samme formål.

Fra 1732 til 1758 var de mindre sivile inndelingene distrikter og landsbyer. I 1758 ble provinsen Georgia delt inn i åtte deler, i tillegg til fire andre som ble lagt til i 1765. I 1777 ble de opprinnelige åtte fylkene i Georgia opprettet.

I praksis var bosettningen i kolonien begrenset til området rundt Savannah-elven. Det vestlige området i kolonien forble territoriet til Creek konføderasjonen til det den amerikanske revolusjonskrigen, da det ble avstått til USA i 1805.