Knut Wigert
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Kirsebom Wigert (født 3. oktober 1916 i Skien, død 14. juni 2006) var norsk skuespiller. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere av Henrik Ibsens, Shakespeares dramaer bl.a. Han begynte på Centralteatret i 1937 som Bassanio i "Kjøpmannen fra Venedig",og fikk fast engasjement på Nationaltheatret i 1938, hvor han debuterte i "Abrahams offer" og fikk sensasjonell kritikk. Leander i "Henrik og Pernille", Tom i "Glassmenasjeriet", "Tartuffe", Alexander Kiellands "Tre par". Sin første Ibsen-rolle hadde han som doktor Fjeldbo i "De unges forbund",så Sartres "Skitne hender","Candida", "Romeo", Mortimer i "Maria Stuart", keiser Julian i "Keiser og Gallilær" (kritikerprisen) "Uretten", "Katt på hett blikktak", "Spansk trekant", Sommerset Maughams "Cirkelen", Rosmer i "Rosmersholm", "Dødsdansen" av Strindberg, Leicester i "Maria Stuart", "Hamlet", assesor Brack i "Hedda Gabler", Helmer i "Et dukkehjem", "Peer Gynt", Daniel Hejre i "De unges forbund", "Seks personer søker en forfatter" (i Ingmar Bergmanns regi), kong Filip i "Don Carlos", "Jon Gabriel Borkmann", Big Daddy i "Katt på het blikktak", "Agilulf den vise", sir Milne i "Underskriften", var noen av de rollene han tolket til storartede kritikker. Han gikk av med pensjon på Nationalheatret i 1986.
Knut Wigert var også engasjert ved "Fjernsynsteatret" hvor han spilte "Kong Lear", "Jon Gabriel Borkmann", billedhugger Rubek i "Når vi døde vågner", assessor Brack i "Hedda Gabler", "Byggmester Solnes" og "Frithjof Nansen". Han spilte også Rosmer i "Rosmersholm" i London for BBC sammen med Peggy Ashcroft.
Wigert har hatt roller i en rekke norske filmer, som "Tante Pose", "Tørres Snørtevold" (1940),"Englandsfarerne", "The Terrorists" (1975), Höstsonaten (1978).
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, spilte Knut Wigert i "Moren" sammen med Johanne Dybwad. Like etter dro han til Trondhjem hvor han var en kort periode med Trøndelag teater, før han rømte til Sverige i 1941. Derfra dro han gjennom Russland, Palestina, Suez-kanalen, rundt Afrika og kom til London 3 måneder senere. Der kom han med i den norske kommandogruppen Kompani Linge som under britisk kommando gikk til angrep på tyske styrker i Måløy 3. juledag 1941. I en fjernsynsfilm fra 1987 fortalte han om Måløyraidet, fra forberedelsene i Skottland til selve raidet og følgene det fikk for Adolf Hitlers disposisjoner. Han ble senere utdannet til kommandosoldat ved Sandhurst Military Accademy. Han gikk inn på repertoar på Nationaltheatret da han kom hjem i 1945.
Knut Wigert var formann for Riksmålsforbundet fra 1974 til 1983. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Han reddet Norge fra å få innført samnorsk ved å stille seg i spissen for en landsomfattende nei-kampanje, noe som resulterte i at Stortinget sløyfet saken. (Foreldreaksjonen mot samnorsk).
Knut Wigert var initiativtakeren til opprettelsen av Ibsenmuseet. I 1989 gikk han opp i Arbiensgate hvor det dengang var kontorer og leiet et par rom der. Men senere fikk han leiet hele leiligheten til kr. 15.000 i måneden. Han ble enkeman etter Sofie Helene Wigert i 1989, men giftet seg igjen i 1993 med Vera Dietrichson. Sammen gikk de i gang og skaffet midler til restaurering av leiligheten. For å skaffe penger, laget de en intimscene hvor de spilte "Byggmester Solnes", "Hedda Gabler" og 5. akten av "Peer Gynt" til stor publikumsoppslutning. Leiligheten ble delvis tilbakeført slik den var på Ibsens tid, og i 1994 ble den formelt overlevert til Norsk Folkemuseum som ivaretok den daglige driften. I Ibsenåret 2006 ble det bevilget 23. millioner kroner til fullstendig renovering av leiligheten, som i tillegg har fått en interessant utstilling. Samtlige av Ibsens møbler er også på plass. Dette skjedde samme året han døde.
[rediger] Litteratur
- Vera Dietrichson: Knut, du lyver! - En skuespiller i Krig og Fred. Knut Wigert om sitt liv. Aschehoug, 1998.
- Vera D. Wigert: Teater - Hva du ga mitt liv. Knut Wigert om sitt liv. Orfeus, 1998.
