Karl Carstens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karl Carstens Tysklands president
Navn	Karl Carstens
Regjeringstid	1979–1984
Født	14. desember 1914
Død	30. mai 1992
Yrke	jurist
Politisk parti	CDU
Ektefelle	Veronica Carstens
Religion	Evangelisk-luthersk

Prof. dr.juris. Karl Carstens (født 14. desember 1914 i Bremen, død 30. mai 1992 i Meckenheim) var en tysk konservativ politiker (CDU). Han var tysk president fra 1979 til 1984.

Etter Abitur i 1933 studerte han jus og statsvitenskap i Frankfurt, Dijon (Frankrike), München, Königsberg og Hamburg, hvor han i 1936 tok den første og i 1939 den andre juridiske statseksamen. I 1938 ble han dr. jur. Han deltok som soldat under krigen, og virket deretter som advokat. I 1949 tok han dessuten en LL.M.-grad ved Yale University i USA. Han arbeidet som rådgiver for senatet i Bremen frem til 1953, og var tilknyttet universitetet i Köln, hvor han tok sin habilisasjon i 1952. I 1954 trådte han inn i den tyske utenrikstjenesten. Han var fast representant ved Europarådet i Strasbourg frem til 1955, og var deretter ved ministeriet i Bonn, hvor han ledet avdelingen for Vest-Europa. I 1960 ble han professor i stats- og folkerett ved universitetet i Köln. Mellom 1970 og 1972 ledet han Forschungsinstitut der Deutschen Gesellschaft für Auswärtiges Politik i Bonn.

Han ble medlem av SA i 1933 og meldte seg inn i NSDAP av karrièregrunner i 1940. I 1955 ble han medlem av CDU. Han var statssekretær i utenriksministeriet fra juli 1960 til desember 1966, og deretter frem til 1968 statssekretær i forsvarsministeriet. Fra 1968 til 1969 var han som statssekretær sjef for kanslerkontoret. Mellom 1972 og 1979 var han medlem av det tyske parlamentet. Fra mai 1973 til oktober 1976 var han formann for CDU/CSU-fraksjonen. Etter de føderale valgene i 1976 ble han valgt til president for det tyske parlamentet. 23. mai 1979 ble han valgt til tysk president. Av aldersgrunner avsto han fra en annen periode og ble etterfulgt i 1984 av sin partifelle baron Richard von Weizsäcker.

Carstens er bl.a. kjent for å ha fordømt forfatteren Heinrich Böll for å være en tilhenger av venstreekstrem terrorisme (særlig RAF).

Han var gift med legen Veronica Prior.

[rediger] Æresbevisninger

1979 fikk han Karlsprisen fra byen Aachen, og ble dessuten æresborger av Bonn, Berlin samt universitetet i Köln. I 1987 mottok han Hanns-Martin-Schleyer-prisen og Humboldt-selskapets gullmedalje. I 1990 mottok han gullmedaljen fra Fondation Jean Monnet pour l'Europe samt den Europeiske Karlsprisen fra Sudetendeutsche Landsmannschaft.

[rediger] Skrifter

Der gutgläubige Erwerb von Pfandrechten an Grundstücksrechten, diss., 1938
Grundgedanken der amerikanischen Verfassung und ihre Verwirklichung, habilisasjon, 1952/54
Das Recht des Europarates, 1956
Politische Führung - Erfahrungen im Dienst der Bundesregierung, 1971
Deutsche Gedichte (red.), 1983
Erinnerungen und Erfahrungen, 1993