Kampene ved Dybbøl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kampene ved Dybbøl varte fra 7. til 18. april 1864, og var det avgjørende slaget mellom danske og prøyssiske styrker under den andre slesvigske krig.
Den danske stillingen ved Dybbøl var en flankestilling. Herfra kunne den danske hæren angripe fiendens forsyningslinjer opp i Jylland og dermed binde store fiendtlige styrker foran stillingen. Als og Sønderborg kunne med flåtestøtte brukes som oppmarsj- og forsyningsområde.
[rediger] 1864
I åra 1862 og 1863 anla danske ingeniørtropper ti skanser ved Dybbøl i en halvsirkel fra Vemmingbund til Alssund. Skansene ble av økonomiske årsaker oppført med treblokkhus som beskyttelsesrom for mannskapet i stedet for betong, noe som skulle koste mange danske soldater livet. Bare ammunisjonskamrene ble støpt i betong.
Den 7. februar ankom 20 000 mann, 500 ryttere, 80 feltkanoner og 1 100 festningsartillerister Dybbøl fra Dannevirke. Dagen etter kom de prøyssiske forpostene. Omkring 20. februar hadde prøysserne 20 000 mann, 1 200 ryttere og 88 kanoner foran stillingen. 28. mars forsøkte Prøyssen en storm på stillingen, men ble tvunget tilbake. Ved denne anledningen fikk Dybbøl flåtestøtte av panserskipet «Rolf Krake».
2. april ble Sønderborg skutt i brann. Prøysserne stilte opp batterier, hvorav de farligste sto i stillingens flanke på Broager. Fra den 7. april begynte den avgjørende artillerikampen. Denne toppet seg den 18., da prøysserne på fire timer skøyt 7 900 granater mot stillingen, og forvandla skansene til rykende hauger av sand og grus, der bare noen få kanoner fungerte.
Klokka 10 den 18. april storma prøysserne med 10 000 mann skansene, som ble forsvart av 2 200 mann, samt en reservestyrke på 7 000. Danske tap var på 391 falne og 664 savna. 1 250 ble såra og ca. 2 500 tatt til fange.
Regjeringa hadde av politiske årsaker beslutta at stillingen skulle holdes lengst mulig. Overkommandoen hadde av militære grunner bedt regjeringa om tillatelse til å rømme, men det ble ikke etterkommet.
