Jordskjelvet i Messina, Italia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordskjelvet i Messina skjedde klokken 5:21 om morgenen den 28. desember 1908. Skjelvet hadde en styrke på 11 på Mercallis skala, som tilsvarer 8,1 på Richters skala. Ettersom skjelvets episentrum lå ute i Messinastredet ble skjelvet etterfulgt av en ødeleggende tsunami. Ca. 90% av Messinas bygningsmasse ble ødelagt. Ødeleggelsene i Reggio di Calabria straks over Messinastredet ca. 6 km unna var også svært omfattende. På grunn av ødelagte telegraflinjer tok det over et døgn før de overlevende fikk hjelp, så mange døde av blodtap eller frøs i hjel. Også politiet og hæren var så godt som utryddet. Messinas befolkning var på den tiden ca. 130 000, av dem døde nærmere 70 000. Av Reggio di Calabrias befolkning på 45 000 døde ca. 15 000. I tillegg ble mange mindre byer og landsbyer på begge sider av Messinastredet sterkt skadet, så man regner med at så mange som totalt 150 000-200 000 mennesker kan ha omkommet i katastrofen. Flere uker med kraftige etterskjelv fulgte, og ødela alt som var igjen å ødelegge mange steder, «til det ikke var annet igjen å ødelegge enn de overlevendes psyke» som en kilde beskrev det.
For å varsle Roma ble det sendt et skip fra Messina nordover langs Calabria-kysten. Overalt observerte sjøfolkene branner og folk som signaliserte etter hjelp på strendene. Skipet fortsatte nordover uten å stoppe, til det kom til landsbyen Nicòtera Marina som ikke syntes å være skadet av jordskjelvet, og telegraferte derfra. Samtidig sendte prefekten i Reggio di Calabria en rytter langs den joniske kysten for å finne et sted han kunne telegrafere fra. Han red i nesten 10 timer før han fant en telegrafstasjon som virket. Blant de første som ankom katastrofeområdet var skip fra den russiske flåten, som hadde øvelse i Det joniske hav. Sjøfolkene var velutstyrt og godt organisert, og spredte seg gruppevis rundt i Messina. De arbeidet utrettelig med fare for egne liv og bidro sterkt til å redde mange mennesker som var fanget i ruinene. Også italienske, engelske og tyske skip ankom stedet, og etter hvert franske og amerikanske, men russerne var bedre organisert og skilte seg ut i redningsarbeidet. Det ble i ettertid reist et monument i Messina til ære for de russiske sjøfolkene.
Noe av årsaken til at skjelvet var så ødeleggende i Messina var at bygningsmassen ikke var konstruert for å tåle den store seismiske aktivitet i området. Karakteristisk i så måte var at mange antikke bygninger – som var mer solid konstruert – var uskadde etter katastrofen. Den samme seismiske aktivitet er i dag hovedargumentet for motstanderne mot den planlagte hengebro over Messinastredet, en bro som vil bli verdens lengste i sitt slag, med et brospenn på 3300 m.
