John Landis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

John Landis (født 3. august 1950) er en amerikansk skuespiller, regissør, forfatter og produsent.

Landis begynte sin filmkarriere i postrommet til 20th Century Fox, etter at han sluttet på skolen som 17-åring. Han fikk seg senere jobb som produksjonsassistent på filmen Kellys helter som ble spilt inn i Jugoslavia i 1970. Han ble igjen i Europa etter innspillingen, og jobbet på flere av de spanske og italienske spagettiwesternfilmene som var populære på 60- og 70-tallet. Han var både skuespiller og stuntmann i disse. Etter at han kom tilbake til USA, skrev, regisserte og spilte han i sin debutfilm, Schlock i 1973 som 21-åring. Schlock er en hyllest til de gamle monsterfilmene som han var fan av, og han hadde selv rollen som Schlockthropus, det manglende mellomleddet. Han jobbet videre som produksjonsassistent, forfatter og skuespiller og sammen med brødrene David og Jerry Zucker og Jim Abrahams (som senere gjorde stor suksess med bl.a. Hjelp, vi flyr-filmene), lagde han The Kentucky Fried Movie i 1977.

Hans store gjennombrudd kom med den neste filmen, alle collegefilmers mor - Deltagjengen. Så fulgte en rekke med filmkomediesuksesser. The Blues Brothers i 1980, Rollebyttet i 1983, Spioner som oss i 1985, Three Amigos i 1986 og Amerika for mine føtter i 1988. I tillegg skrev og regisserte han skrekklassikeren En amerikansk varulv i London i 1981.

Under innspillingen av The Twilight Zone: The Movie i 1983, der Landis var regissør, styrtet et helikopter og tok livet av tre personer, blant annet to barn. Landis ble saksøkt av foreldrene til barna, som hevdet av Landis drev innspillingen uansvarlig, og ikke opplyste foreldrene om hvor farlig filminnspillingen var. Landis ble frikjent for anklagene. Han ble også saksøkt av datteren til den tredje som døde og skuespiller Jennifer Jason Leigh. Dette søksmålet ble avgjort utenfor rettssalen.

I 1983 skrev og regisserte Landis musikkvideoen til Michael Jacksons Thriller. Musikkvideoen, som ligner mer på en kortfilm, forandret synet på musikkvideoer og gjorde at de begynte å inneholde mer enn baare poserende sangere. Videoen vant en rekke filmer, bl.a. MTV Video Music Awards for beste video og seernes valg. Videoen har senere blitt valgt inn i MVPA sin Hall of Fame. Paret samarbeidet igjen i 1991 om musikkvideoen til Black or White. Videoen var en av de første som brukte digital morphing, og den hadde verdesnpremiere samtidig i 27 land, som ga den et publikum på rundt 500 millioner mennesker.

Etter hans suksess på 80-tallet, ble 90-tallet en nedtur for Landis. Særlig svei Beverly Hills Purk 3 fra 1994. Heller ikke Blues Brothers 2000 eller Susan's Plan slo ann blant publikum.

Landis har også jobbet mye for TV, gjennom sitt produksjonsselskap St. Clare Entertainment. Dette inkluderer serier og filmer som Drøm videre, Kjære, jeg har krympet barna, Weird Science og The Lost World. I 2004 regisserte han en kritikerrost dokumentar om en bilselger, Slasher i 2004. Han har også lagd en episode av serien Masters of Horror fra 2005.

Landis liker å putte inn interne spøker i filmene sine. Særlig gjelder dette henvisninger til den fiktive filmen See You Next Wednesday. Tittelen er et sitat fra Stanley Kubricks film 2001: En romodyssé. Dette er en siste hilsen Frank Poole får av sin kone i et videogram. Landis beskriver filmen som en film han kunne ha lagd som 15-åring. Tittelen dukker opp på billboards og postere forskjellige steder i Landis sine filmer.
På slutten av rulleteksten for filmene han lagde for Universal Studios (Deltagjengen, The Blues Brothers, En amerikansk varulv i London) er det reklame for den fiktive filmen Ask for Babs (Babs er en av figurene i Deltagjengen).
Reggisørvennen Frank Oz har også en tendens til å dukke opp i filmene hans. Det samme har sangen The Girl from Ipanema.