ISO 31
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
NS-ISO 31 (Størrelser og enheter, International Organization for Standardization, 1992) er den mest utbredte og respekterte guiden for bruk av måleenheter. Standarden inneholder blant annet SI-enhetene. Formler som involverer disse måleenhetene brukes i vitenskapelige og utdannelsesdokumenter over hele verden. I de fleste land i verden er det denne notasjonen som brukes i matematikk- og vitenskapsbøker på skoler og universiteter.
Standarden kommer i 14 deler:
- NS-ISO 31-0: Del 0:Generelle prinsipper (General principles)
- NS-ISO 31-1: Del 1:Rom og tid (Space and time)
- NS-ISO 31-2: Del 2: Periodiske og beslektede fenomener (Periodic and related phenomena)
- NS-ISO 31-3: Del 3: Mekanikk (Mechanics)
- NS-ISO 31-4: Del 4: Varme (Heat)
- NS-ISO 31-5: Del 5: Elektrisitet og magnetisme (Electricity and magnetism))
- NS-ISO 31-6: Del 6: Lys og beslektet elektromagnetisk stråling (Light and related electromagnetic radiations)
- NS-ISO 31-7: Del 7: Akustikk (Acoustics)
- NS-ISO 31-8: Del 8: Fysikalsk kjemi og molekylfysikk (Physical chemistry and molecular physics)
- NS-ISO 31-9: Del 9: Atom- og kjernefysikk (Atomic and nuclear physics))
- NS-ISO 31-10: Del 10: Kjernereaksjoner og ioniserende stråling (Nuclear reactions and ionizing radiations)
- NS-ISO 31-11: Del 11: Matematiske tegn og symboler for bruk i naturvitenskap og teknikk (Mathematical signs and symbols for use in the physical sciences and technology)
- NS-ISO 31-12: Del 12: Karakteristiske tall (Characteristic numbers)
- NS-ISO 31-13: Del 13: Faststoff-fysikk (Solid state physics)
