Isla Sala y Gómez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Isla Sala y Gómez (Sala og Gomezøya) er en liten ubebodd øy i Stillehavet som tilhører Chile. Øya er det østligste punktet i Polynesia.

[rediger] Historie

Det er ikke funnet bevis for at øya har vært permanent bebodd, men øybeboerne på Påskeøya har vært klar over øyas eksistens. Historien sier at de blant annet de reiste ut til denne øya for å sanke egg. På grunn av øyas tilknytning til Påskeøya, blir Sala y Gómez regnet som en del av Polynesia. På bagrunn av sin plassering er øya det østligste punkt i Polynesia, en tittel som ofte ukorrekt blir godskrevet Påskeøya, 415 km lengre vest.

Den spanske sjøfareren José Salas Valdes ble den første européer til å se øya 23. august 1793, Mellom 1793 og 1917 er det registrert minst seks besøk på øya (1805, 1806, 1817, 1825, 1875og 1917). [1]

Chile gjorde krav på Sala y Gómez 1808, og fra 1888 ble øya administrert av den chilenske marinen. Fra 1. mars 1966 ble øya en del av Påskeøya kommune og fra 25. juli 1974 ble kommunen Provincia de Isla de Pascua.

[rediger] Geografi

Øya ligger på 26°27′ S 105°28′ V, 3.220 km vest for det chilenske fastlandet, 2.500 km vest for Chiles Desventuradas Islands, og 415 km øst-nordøst for Påskeøya, som er nærmeste land.