Isabel Allende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Isabel Allende (født 2. august 1942) er en chilensk forfatterinne.

Hun ble født i Lima, Peru som datter av diplomaten Tomás Allende, bror av Chiles senere president Salvador Allende. I 1945 ble hennes foreldre separert, og moren flyttet med sine tre barn til Chile, hvor de bodde inntil 1953.

Senere flyttet familien til Bolivia, og deretter til Libanon. I Bolivia gikk Allende på en amerikansk privatskole, og i Libanon på en britisk privatskole i Beirut. Hun returnerte til Chile i 1958 for å gjøre ferdig gymnasiet, og møtte der sin fremtidige ektemann, Miguel Frías, som hun giftet seg med i 1962.

Fra 1959 til 1965 arbeidet Allende ved FNs mat- og landbruksorganisasjon i Santiago, senere i Brussel i Belgia og andre steder i Europa. Hennes datter Paula ble født i 1963. I 1966 returnerte Allende til Chile, og hennes sønn Nicolás ble født der samme år.

Hun tilhørte redaksjonen i magasinet «Paula» fra 1967, og fra 1973 til 1974 barnemagasinet «Mampato». Hun publiserte to barnehistorier, La abuela Panchita og Lauchas y Lauchones, samt en artikkelsamling kalt Civilice a su troglodita. Hun arbeidet også i chilensk fjernsynsproduksjon for kanalene 7 og 13.

I 1973 hadde Allendes skuespill El embajador première i Santiago. Samme år (11. september) ble hennes onkel styrtet og drept i et voldelig kupp ledet av Augusto Pinochet. I 1975 dro Allende i eksil i Venezuela. Der arbeidet hun for avisen «El Nacional» i Caracas og som gymnaslærerinne.

I 1981 ble hun kjent med at hennes bestefar, som var 99 år gammel, lå på sitt dødsleie. Hun begynte å skrive et brev til ham som senere utviklet seg til romanen Åndenes hus. Boken var en enorm suksess og ble filmatisert i 1993 av Bille August.