Hvalross
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hvalross | |
|---|---|
 Beringhvalross (Odobenus rosmarus divergens) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Odobenus rosmarus, Odobenidae |
| Norsk(e) navn: | hvalross |
| Hører til: | seler, hundelignende rovdyr, rovdyr |
| Utbredelse: | Atlanterhavet, Stillehavet |
| Habitat: | marint, arktiske strøk |
| Underarter: |
|
Hvalross (Odobenus rosmarus, Linnaeus, 1758) er et stort sjøpattedyr som lever i nær tilknytning til iskanten og drivisen i arktiske strøk. De er rovdyr som vanligvis finnes nord for 58. breddegrad, selv om de av og til også kan sees sør for dette.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og usedvanlig lange støttenner. De kan bli opp mot 40 år gamle. Hanner kan veie mer enn 1.200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg. Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen er en mellomting. Huden er tykk og spekklaget kan bli opp mot 15 cm tykt. Huden er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Hvalrosser har store framloffer, som i lengde kan utgjøre hele 25% av kroppslengden.
De store støttennene gir hvalrossen et formidabelt våpen. Det er kjent at hvalrosser kan knuse is på opp mot 20 cm tykkelse med disse støttennene, som også benyttes i slosskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet. Hvalrosser kruser rundt i vannet med en fart på ca. 7 km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.
[rediger] Habitat og adferd
Hvalrossen er et selskaplig dyr som kan danne enorme flokker av dyr, av og til opp mot 2.000 eller flere. De holder til på isflak i stille områder, nær kysten i arktiske strøk. Migreringsmønsteret tilpasses isens forflytninger. Om vinteren migrerer derfor hvalrossen sørover med isen, mens de drar mot nord sommerstid. Det er kjent at hvaltoss kan reise hele 3.000 km med isens forflytninger.
[rediger] Reproduksjon
Lite er kjent omkring hvalrossens reproduksjonsmønster og vaner. Store voksne hanner har eksklusiv tilgang på et harem av hunner for 1-5 dager i strekk under paringstiden, som er i januar og februar. Selveparingsakten skjer trolig i neddykket tilstand. Hunnens egg utvikles ikke til et embryo (foster) før 4-5 måneder senere, som regel i juni-juli. Fødselen skjer etter en drektighetstid på ca. 11-12 måneder (15-16 måneder om man regner inn utsettelsen), i april-juni året etter.
Hunnen føder at tidlig utviklet avkom, kalt kalv. Kalven er omkring 113 cm lang og veier ca. 63 kg ved fødselen. Den er grå av farge og kan svømme med det samme. De sosiale båndene mellom mor og kalv er meget sterke. Hun vil forsvare kalven med alle midler. Kalven dies i ca. to år, men spiser som regel selv lenge før avvenning skjer. Unge okser regnes som voksne i 8-10 årsalderen, men er som regel ikke store nok til konkurrere om hunnene før de er omkring 15 år gamle. Unge kuer regnes som kjønnsmodne når de er ca. 6-7 år gamle og fullt utvokste i 10-12 årsalderen. De er mest produktive i 9-11 årsalderen, da de som regel kan føde en kalv hvert år.
[rediger] Matvaner
Hvalrosser jakter etter føde på bunnen fra iskanten. De tilbringer omtrent halve tiden i vannet og er meget dyktige svømmere, som kan dykke ned til 90 m dyp. Et dykk varer gjennomsnittlig i 2-10 minutter på dyp mellom 10 og 50 m. De spiser for det meste muslinger, men kan også ta fisk, sel og småhval. Lukt og hørsel er dårlig utviklet, men de har godt syn. Når de ikke er i vannet er hvalrosser ofte svært støyende.
[rediger] Bestand og trusselbilde
Hvalrossbestanden fordeler seg på ca. 200.000 i de nordlige stillehavsområdene og ca. 15.000 i de nordlige atlanterhavsområdene. Dens eneste naturlige trussel kommer fra isbjørn og mennesker. Stillhavsbestanden er ikke i noen umiddelbar fare, men bestandene både i Atlanterhavet og Laptevhavet er små.
[rediger] Systematikk
Det finnes tre kjente underarter av hvalross, men det er en viss debatt omkring hvorvidt laptevhvalrossen (Odobenus rosmarus laptevi) skal anerkjennes eller ikke.
- Familie: Odobenidae (hvalross)
- Slekt: Odobenus (hvalross)
- Art: Odobenus rosmarus (hvalross)
- Underart: Odobenus rosmarus rosmarus (grønlandshvalross, atlanterhavshvalross)
- Underart: Odobenus rosmarus divergens (beringhvalross, stillehavshvalross)
- Underart: Odobenus rosmarus laptevi (laptevhvalross)
- Art: Odobenus rosmarus (hvalross)
- Slekt: Odobenus (hvalross)
