Hundeveddeløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hundeveddeløp er en svært fartsfull form for hundesport, der hunder jager en kunstig hare (lokkehare) som trekkes av en motor via en line rundt en ovalbane. Hundene stilles opp i startbokser og sprinter etter en lokkeharen i det boksene åpnes. Som sådan er denne formen for hundesport basert på disse hundenes kapasitet og iver etter å løpe etter et bytte.

[rediger] Hundene

Hunder som avles som veddeløpshunder er gjerne mindre og tettere av vekst enn utstillingshunder. Også muskulaturen er annerledes og mer eksplosiv. Den mest vanlige hunderasen å se på veddeløpsbanen er greyhound, men også spansk galgo og whippet benyttes en del. Også andre mynder deltar av og til, men som regel ikke på baner der totalisatorspill tillates.

[rediger] Banene

Belle Vue, like utenfor Manchester i England, var den første banen i Storbritannia. Den ble åpnet for løp 24. juli 1926. Mer enn 1.700 tilskuere overvar det første løpet, som gikk over 402 m (440 yards) og ble vunnet av greyhounden Mistley. Distansene det konkurreres på er vanligvis 220, 330, 440, 550, 660 eller 770 yards, men andre distanser kan også være aktuelle.

Totalisatorspill i samband med hundeveddeløp tillates i flere land utenfor Storbritannia, bl.a. i Irland, Spania, USA, New Zealand og Australia. I disse landene er oppdrett og veddeløp blitt en storindustri, der økonomike interesser ofte veier mer enn velferden til hundene. Det har blitt antydet at det i USA alene hvert år avlives omkring 15.000-20.000 greyhounder, som av ulike grunner ikke lenger er, eller ble, gode nok for veddeløpsbanen. Omplassering av veddeløpshunder har derfor også blitt en stor, men ofte frivillig industri i disse landene.

Det drives også hundeløp i Norge, i regi av Norsk Greyhoundklubb og Norsk Myndeklubb, men uten totalisatorspill. Sporten har aldri blitt særlig populær her. I Danmark og Sverige er den mer populær, og der tillates totalisatorspill.