Hulder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ei hulder er et vakkert kvinnemenneske som lokker med seg menn inn i skogen. Huldra regnes gjerne som en av de underjordiske. Ordet Hulder skriver seg fra det gammelnorske verbet Hylja, som betyr det samme som å skjule. De underjordiske kalles ofte også Huldafolket, og stedet de bor, Huldreheimen. Unntaksvis finnes det også huldrekaller, gjerne gråkledte og gammelaktige karfolk.
Hun har hale som en ku og langt, vakkert hår. Ofte sies det også at hun har «hul rygg» – men dette er trolig et nyere trekk, som henger sammen med en misforståelse av den tyske betegnelsen Frau Holle.
Samleie mellom hulder og mann kunne resultere i barn. Om en mann kastet jern eller skøt over en hulders hode, måtte han regne med å gifte seg med henne. Slik skal huldre ha blitt stammødre til kjente slekter. Huldra mistet halen i det hun ble innlemmet i menneskesamfunnet gjennom vielsen. En huldrebrud førte gjerne rikdom med seg, dersom mannen behandlet henne pent. På den annen side kunne huldrefolket hevne seg på den som behandlet en huldrekone dårlig. Den vanligste varianten forteller at hun avslørte for mannen hvor sterk hun var ved å rette ut eller bøye en hestesko, med ordene: "trur du ikke je kunne gjøre slik med deg om je ville?" Etter den hendelsen blir hun behandlet pent.
Måten sagnene skildrer Huldra på, kan variere. I en del sagn kommer det fram at hun er vakker så lenge mannen ikke har makt med henne, men at det vakre ved henne detter av i det hun blir viet av en kristen prest eller det kastes stål over henne. I noen eventyr holder hun derimot på skjønnheten resten av livet. Eventyrene løser samlivet mellom mann og hulder på en bedre måte enn sagnene. Her viser det seg gjerne at huldra på en eller annen måte har makt over mannen resten av livet, selv om hun framstilles som snill og hjelpsom.
I et belegg fra Romerike fortelles det at huldra beholdt Gaupeørene etter at hun giftet seg, selv om halen falt av henne. Dette er et av de få stedene det er dokumentert at hun har dyreører.
Den grønnkledte kvinnen Peer Gynt møter regnes som oftest som en hulder. Hele sekvensen med henne, fram til møtet med huldra og ungen hennes, er opprinnelig folkloristisk materiale.
Troen på huldra er en av de få overtroene i Norden som har holdt seg til moderne tid. Det finnes helt opp til våre dager vitnemål fra personer som mener å ha truffet henne.
