Hjuloppheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Hjulopphenget på et kjøretøy skal gi kjøretøyet egenskaper som går både på komfort og kjøreegenskaper. Hjulopphenget består av fjærer, støtdempere og stagene som forbinder dem.

[rediger] Komfort

Hjulopphenget tar seg av ujevnheter i underlaget for å øke komforten til passasjerene. Når bilen kjører over en dump så komprimeres fjærene og lagrer energi. Denne energien løses raskt ut når fjærene sprettet tilbake. Hvis det ikke er støtdemping på bilen vil den «sprette» bortover veien, noe som oppfattes som ukomfortabelt. Mennesker foretrekker en frekvens på mellom 1 og 1,5 Hz på sprettbevegelsen. Komforten på bilen styres hovedsakelig ved å velge riktige fjærer og dempere.

[rediger] Kjøreegenskaper

For å gjøre bilen komfortabel å kjøre lar man hjulene bevege seg i forhold til underlaget. Dette skaper uungåelig problemer for kjøreegenskapene. Når en bil svinger raskt så ruller karosseriet over. Vekten blir forskyvet til de hjulene som er ytters i svingen, og geometrien til hjulene i forhold til underlaget forandres også. Disse fenomenene bidrar til overstyring eller understyring. Hvis føreren i tillegg bremser så vil dette forandre geometrien enda mer, og ødelegge kjøreegenskapene ytterligere.

[rediger] Fjærtyper

De første bilene hadde bladfjærer, en teknologi som stammer fra hestekjerrer. Moderne biler har som regel skruefjærer (feilaktig kalt spiralfjærer) eller torsjonsstaver. Tyngre kjøretøyer har som regel fremdeles bladfjærer.

[rediger] Styring

Hjulopphenget på bilen skal også kunne snu forhjulene fra side til side parallelt for å kunne styre bilen til høyre og venstre. Servoen (eller rattstaget) styrer styrestaget frem og tilbake for å få henholdsvis høyre og venstresving. Det som trengs for å kunne bevege en roterende akse samtidig som å ha det mekanisk koblet til akselen, er universalleddet. Ved å bruke dette kan forhjulene snu seg fra side til side samtidig som de får rotasjonskraft fra resten av drivverket. Dette gjelder forøvrig også for å muligjøre for opp og ned bevegelsene under fjæring uavhengig av resten av drivverket.

[rediger] Stabilisering

Alle biler idag har et stabiliseringssystem. Stabilisatorbøyle med tilhørende stabilisatorstag sørger for at fjæringene på en side kan kompensere for fjæringene på andre siden. Dette gjør at venstrehjulene blir presset ned i en venstresving for eksempel slik at bilen får stabilisering og blir vanskeligere å velte. Komprimerer man høyrefjæringene så vil venstrefjæringene bli vanskeligere å komprimere siden høyrefjæringene bruker stabilisatorbøylen til å tilføre press nedover på venstrefjærene slik at disse blir vanskeligere å komprimere.

[rediger] Feil

Feil som pleier å oppstå på et hjuloppheng er skeive akslinger fra en kollisjon eller slitasje. Dette fører til et kast på hjulgangen og bilen vil riste ved høye hastigheter. Noe som reduserer kjøreegenskapene, sikkerheten og komforten på bilen betraktelig.

[rediger] Kategorier hjuloppheng

• Avhengig
  • Stiv aksel
  • De Dion-aksel

• Uavhengig
  • Pendelaksel
  • Kneleddskonstruksjon (doble bærearmer)
  • MacPherson-arm
  • Langsgående bærearmer
  • Svingarm
  • Multilink
  • Weissach

[rediger] Kilder

• Alt om bilen, Det Beste A/S, 1974, ISBN 82-7010-036-6

[rediger] Eksterne lenker

• Autozine Technical School: Suspension (engelsk)