Hjerte- og karsykdommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Hjerte- og karsykdommer skyldes åreforkalkning, og rammer arteriene. Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er frisk, har arteriene en muskulær og glatt innside. De er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet får passere fritt.

Har du åreforkalkning er veggene i blodårene ruglete og ujevne, fulle av fett, kalk og sår med størknet blod. Irritasjonen gjør at de åreforkalkede områdene blir mer eller mindre betente.

[rediger] Største gruppe av folkesykdommer

Hjerte- og karsykdommene er vår klart største gruppe folkesykdommer. De to største undergruppene er akutt hjerteinfarkt, som opptrer med 12 000 til 15 000 tilfeller per år, og akutt hjerneslag som opptrer med 14 000 til 15 000 tilfeller årlig. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i Norge, mens hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming, i følge Folkehelseinstituttet.

[rediger] Kolesterol graver seg inn i åreveggen

Fettavleiringer på innsiden av arteriene starter ofte på steder der blodåren deler seg, der blodet flyter sakte, eller der karveggen har en liten skade. Slike fettavleiringer kalles ateromer. Plakk i blodåren er en stor aterommasse. Utviklingen av plakk starter med at kolesterol graver seg inn i åreveggen. Fettet blir til kalk, og i tillegg blir det ofte sår i åreveggen. Kroppen prøver å reparere denne skaden, og det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere.

[rediger] Naturlig prosess

At arterieveggene forkalkes og blir tykkere med årene, er naturlig. Dette starter når vi er barn, og fortsetter hele livet. Hos noen forkalkes årene tidligere og mer enn hos andre, og årene blir for trange. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggen tykkere, og blodstrømmen inne i karet reduseres. I medisinsk terminologi kaller man dette aterosklerose, (på folkemunne åreforkalkning), og dette er blant annet årsaken til hjerteinfarkt.

[rediger] Merkes ikke før skaden er stor

Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land. Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold. Man merker nesten aldri symptomer på aterosklerose før det foreligger betydelig skade på blodårene. Sykdommen kan derfor utvikles over mange år uten at du merker noe. Når symptomene dukker opp, er det fordi deler av kroppen får for lite blod.

[rediger] Symptomene

Symptomene er avhengige av hvilke organer det handler om. Du kan merke kramper i beina når du går, du kan få slag, nyresvikt, angina eller hjerteinfarkt. I tillegg kan den glatte overflaten til plakket i blodårene sprekke slik at fettinnholdet kommer i kontakt med blodet. Dette kan forårsake plutselig og total blokkering av arterien med stans i blodforsyningen. Skjer dette i en koronararterie, som forsyner hjertemuskelen med blod, har du koronar hjertesykdom. Skjer det i en hjernearterie kan du få slag. Koldbrann i en fot eller arm, eller nyreskade er andre mulige konsekvenser.