Hinduistisk tempel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fronten av Brihadeshwara-tempelet i dravidiansk stil.

Jagannath-tempelet i Puri, et eksempel på Kalinga-stilen

Hinduistisk tempel er et åndelig hus for hinduister. Husets struktur er spesielt formgitt for religiøse og åndelige aktiviteter. I mange indiske språk er et hinduistisk tempel kjent som et mandir. Det er også kjent som Devasthana (Kannadask ದೇವಸ್ಥಾನ) eller Gudi (Kannadaisk ಗುಡಿ) i Kannada eller Kovil (Tamilsk கோயில்) eller Alayam (Tamilisk ஆலயம்) i Tamil.

Ordet mandir er avledet fra et gammelt sanskrit navn for guds hus. Man som symboliserer det indre «jeg» mens dir betyr bosted. I mange hinduistiske tekster er herren beskrevet som «den indre jeg» eller i andre ord som «den indre samvittighet».

Et hindutempel kan være en adskilt del av et hus. Mange praktiserende hinduister har et mandir i sitt hjem for daglig dyrkelse og meditasjon for hinduene mener at nettopp tempelet er gudenes bolig på jorden. En betydningsfull egenskap av alle mandir er nærværet av detaljerte statuer av den hinduistiske guddommen som tempelet er dedikert til. De er vanligvis dedikert til en bestemt hovedguddom og andre underordnete guddommer assosiert med hovedguddommen. Likevel kan noen mandirer være dedikert flere guddommer.

Det første hinduer gjør når de kommer til et tempel er å ringe på en klokke for å fortelle guden at den har kommet, og så ta av seg skoene. Deretter kan man gå videre inn i tempelet og be bønner, eller ofre noe. For hver hindu skal ha med seg en offergave til guden, som for eksempel frukt eller blomster. Hinduen har ikke lov å legge gaven sin på statuen av guden. Det er presten som skal gjøre, og han er den eneste som for lov til å gjøre det. Etter at guden har «godskjent» gaven, tar presten gaven tilbake til den hinduen som hadde med seg gaven.

I tempelet får de også et hellig merke i pannen, kalt tilaka, og hellig vann å drikke. Hvert tempel har sin egen braminprest. Presten utfører også spesielle seremonier i hjemmet som for eksempel vielse.