Hestesele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hestesele er et navn på hva vi også kaller seletøy. Seletøyet legges over hesten for å fordele belastningen med å dra lass, enten det er av kjerre- eller sledetype.

Før man har på seletøyet, har hesten grime med munnbitt og tømmer på.

Arbeidsselen

Seletøyet har en polstret klave (tre, filt og lær ytterst) som ligger rundt halsen foran skulderpartiet. Bak det går et par lærremmer rundt hesten på tvers ved skulder- og hoftepartiet. Den forreste skal ligge over skulderbladene, der det er plassert pyter for å fange opp loddrette belastninger.Disse er koplet med langsgående remmer som går rundt dyret omlag midtveis oppe på bog og lår. For å holde tverremmene på plas, er også koplet til en rem som går fra klaven til halen hvor den ender i en løkke rundt denne. Alle remmene er utstyrt med spenner, vanligst av messing, for tilpasning til den enkelte hesten selen skulle sitte på. I praksis var tilpasningsjobben så nøye at hver hest hadde sitt seletøy til den ble «utfaset».

Lettere utgaver

Til lettere bruk kunne en se lettere utgaver av seletøy. Lærremmene var tynnere og smalere og noe av polstringen ble forenklet.

Finbruk

Til begravelser, parader og lignende kunne en se seletøy som var utstyrt med feste for fjærbusker og annen utsmykning. Lær og spenner ble her holdt skinnende blanke. Fargen på fjærbusken markerte anledningen, Til gravferd var det alltid svart.

Til noen parader hadde man kareter hvor der var spent 4 - 6 hester foran. Disse ble ofte utstyrt med sadel og rytter for å sikre at hesten ikke gjorde noe feil. (se bl.a. engelske kroningsseremonier)

I remkrysset ved skulderen er en forsterkning som tjener som feste for et par jernbøyler som stikker ca 10 cm. vannrett ut. Skjækene hadde firkantede hull som var tilpasset bøylene, og da var det å sette i selepinner og si «hypp».