Hans Engnestangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hans Engnestangen (født 28. mars 1908 på Brandbu, død 9. mai 2003 på Brandbu) var en norsk skøyteløper. Gjennom det meste av 1930-tallet var han en av verdens beste sprintere.

Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Som ung var han en del av arbeideridrettsbevegelsen, og 19 år gammel vant han både 500 og 1500 m under vinterspartakiaden på Bislett. Han ble også norsk arbeideridrettsmester tre år på rad. I 1931 flytta han til Hamar, der han bodde hos og trente under Peter Sinnerud, og han representerte seinere Hamar Idrettslag.

Han vant 8 distanseseire på 500 og 1500 m i internasjonale mesterskap, og i 1933 ble han også verdensmester sammenlagt - hans eneste internasjonale tittel. Mellom 1931 og 1938 ble han seks ganger blant de seks beste i EM og VM. Ofte valgte han imidlertid å trekke seg fra 10.000 m, tross god plassering etter tre løp. Han ble to ganger norsk mester (1937 og 1938).

Engnestangen deltok i to OL, men uten suksess. I Lake Placid i 1932 mestra han ikke den spesielle kvartettstarten, og fikk en fjerdeplass i finaleheatet som beste plassering. Foran OL i Garmisch-Partenkirchen var han stor favoritt på 500 m. Men den sprø isen på Rießersee passa dårlig for Engnestangens kraftige skyv, og han falt. På 1500 m fikk han en 8. plass.

Hans Engnestangen var blant de få skøyteløperne som ikke deltok i idrettsboikotten under okkupasjonen. Vinteren 1942 deltok han ikke bare i stevner i Norge, men også i landskampen Tyskland–Norge i Klagenfurst. I motsetning til andre norske deltagere, hadde han imidlertid ingen personlig tilknytning til nazismen.

Mellom 1933 og 1938 satte han tre ganger verdensrekord på 500 m og en gang på 1500 m i Davos. Tidene 41,8 (5. februar 1938) og 2.13,8 (29. januar 1939) ble stående inntil de ble sletta av russiske løpere på Medeobanen i januar 1952.