Håkon Magnusson Toresfostre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Håkon Toresfostre Konge av Norge |
|
| Mangler bilde | |
| Navn: | Håkon Magnusson |
| Regjerte: | 1093 - 1094 |
| Født: | |
| Død: | 1094 |
| Foreldre: | Magnus Haraldsson |
| Ektefelle(r): | |
| Barn: | |
Håkon Magnusson Toresfostre (død 1094) ble utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093. Håkon skal etter sigende ha vært en sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069. Det er ingen opplysninger om moren.
Rett før hadde Magnus Berrføtt blitt utropt til konge i Viken som sønn av gamlekongen Olav Kyrre. Viken var området rundt Oslofjorden.
Håkon var fostersønn av Steigar-Tore, en mektig mann fra Oppland. Han var den som presset igjennom kravet om kongsmakt for fostersønnen. Kong Magnus Berrføtt aksepterte aldri kongskravet fra unggutten Håkon, men det kom aldri til kamper mellom dem da forsterfaren og Håkon flykter. Rett etter dør Håkon av sykdom han får mens han er på rypejakt. Å kalle Håkon for medkonge er derfor tvilsomt, og representerte i beste fall et lite lokalt opprør. Steigar-Tore blir senere hengt av Magnus Berrføtt etter et desperat herjingstokt i Hålogaland.
[rediger] Se også
| Forgjenger: Olav Kyrre |
Konge av Norge (med Magnus Berrføtt) |
Etterfølger: Magnus Berrføtt |
