Gimsøy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen er om bydelen Gimsøy i Skien. For informasjon om Gimsøya i Lofoten, se Gimsøya.
[rediger] Bydelen
Bydelen Gimsøy (utt. Gjemsø) ligger på sørsiden av Hjellevannet med industri, varehus m.v. På nordsiden av elva finner vi bydelen Bakken eller Blekebakken, som ikke ble ødelagt av storbrannen i 1886. Bakken har med sin lave beliggenhet ofte blitt rammet av flommer, hele bydelen sto således under vann ved storflommen i 1927. Bakkestranda langs Hjellevannet og Farelva danner et stort friområde med badeplass.
Gimsøy grenser til Telemarkskanalen i nord, Klosterskogen i øst, Skienselva i vest og Kjørbekk sør.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Klosteret
Gimsøy Kloster lå på Gimsøy, i området ved Dir. Smiths gate. Det finnes ikke synlige rester etter anlegget. Benediktiner-nonnekloster som ble opprettet før 1150 og oppløst noen år etter reformasjonen. Gimsøy kloster ble trolig opprettet av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid ble den første abbedisse i dette nonneklosteret, som disponerte over anselig gods. Den gunstige plasseringen ved den seilbare elva opp til Skien, med Øvre Telemark som oppland, har hatt stor betydning for klosterets posisjon. Allerede i begynnelsen av 1500-tallet ble det bortforlent, men nonnene fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. Kanskje vil undersøkelser i parken syd for Dir. Smiths gate kunne avdekke klosteranlegget.
På Klosterøya var det iallfall fra 1600-tallet en herregård bygd i tre. Den ble påbygd og utvidet på 1800-tallet og brant i 1885.
Til Gimsøy kloster hørte betydelige jord- og skogeiendommer allerede fra middelalderen. Eiendommene lå bl.a. i Solum, Gjerpen og Øvre Telemark. Etter at klosteret med godskomplekset var inndratt under kronen, ble det solgt til dansk-norske adelsmenn. Cort Adeler og hans etterkommere eide godset fra siste del av 1600-tallet. Skogeiendommene ble i 1800 solgt til Didrich (von) Cappelen, mens herregården med eiendommer i Grenland ble solgt til ham i 1823. Godskomplekset ble solgt og oppløst i 1890-årene av daværende eiere Didrik Cappelen og Hans Cappelen.
Se også Gimsøy kloster.
