Futurum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I lingvistikk er futurum en verbform som uttrykker en handling som ennå ikke har funnet sted, men som vil finne sted i fremtiden. På norsk dannes denne verbformen hovedsakelig ved hjelp av ett av to hjelpeverb (skulle eller ville i presens) + hovedverbet i infinitiv. Denne formen var tidligere kjent som «1. futurum», men Utdanningsdirektoratet anbefaler fra mai 2005 termen presens futurum, ihvertfall til bruk i skoleverket.
Eksempler:
- Jeg skal gå en tur.
- Jeg vil spise lunsj snart.
Verbformen tidligere kjent som "2. futurum" anbefales nå kalt presens futurum perfektum, og utarter seg slik:
- Han skal/vil ha/være reist.
På norsk har vi også andre mekanismer for å uttrykke at noe kan eller vil finne sted i fremtiden.
TODO: Legg til informasjon om preteritum futurum (eller hører den inn under preteritum?) + sjekk at alt er korrekt...
Utdanningsdirektoratet og Norsk Språkråds tilråding om grammatiske termer til bruk i skoleverket.