Freiheitliche Partei Österreichs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Freiheitliche Partei Österreichs (det østerrikske frihetspartiet, FPÖ) er et høyreradikalt og nasjonalistisk østerriksk politisk parti. Det er representert i det nasjonale parlamentet, landdagene og de fleste kommunestyrer, og deltar i Østerrikes regjering.
Det ble grunnlagt i 1956 i Wien. Partiet har sine røtter i den tysknasjonale (pantyske) bevegelsen, og gikk hovedsakelig ut fra Verband der Unabhängigen, som besto av såvel tidligere nasjonalsosialister, antiklerikale liberalere som var redd for at Østerrike skulle bli isolert fra omverdenen og tyske nasjonalister. Mange medlemmer kom fra det stortyske folkepartiet, som eksisterte mellom 1920 og 1934.
Partiet oppnådde i årene 1956-1986 jevnlig resultater mellom 5 og 10 % ved nasjonale valg, men forble et opposisjonsparti, ikke minst på grunn av partiets uavklarte forhold til Østerrikes nazistiske fortid og de to store partienes (SPÖ og ÖVP) utstrakte samarbeid på det praktisk-politiske plan.
I 1983 gikk partiet for første gang inn i regjeringskoalisjon, da med det sosialdemokratiske SPÖ. FPÖ var på denne tiden ledet av den liberale Norbert Steger. Stemningen på grasrota i partiet og i ledelsen i visse delstater var imidlertid først og fremst tysknasjonal. På landsmøtet i 1986 iscenesatte den høyreradikale tankesmia "Lorenzener Kreis" et regelrett kupp mot den liberale ledelsen. FPÖ fikk dermed sin nye populistiske leder Jörg Haider, som skulle lede partiet inn i en svært framgangsrik periode.
Ideologisk betydde skiftet av lederskap en sterk høyredreining. Partiledelsen knyttet faste kontakter til ekstreme grupper på ytre høyre og samarbeidet nært med kretsen rundt tidsskriftet Die Aula. De kjente høyreradikalerne Otto Scrinzi og Andreas Mölzer inntok sentrale posisjoner.
Politisk betydde skiftet at Europas mest markante populistleder fikk utfolde seg fritt både innen partiet, der Haider utøvet sterk sentral kontroll, og i østerrikske media, der Haiders personlige utstråling og evne til å refortolke østerriksk politikk i populisisk forstand ga partiet stadig flere tilhengere.
Ved parlamentsvalget i 1999 fikk partiet 26,9% og ble nest største parti. Siden 2000 har det sittet i en koalisjonsregjering med det konservative partiet, ledet av Wolfgang Schüssel. Frihetspartiets Susanne Riess-Passer ble visekansler.
Partiets leder mellom 1986 og 2001 var Jörg Haider, som nå er guvernør i delstaten Kärnten. Han ble etterfulgt av Riess-Passer. I juni 2004 etterfulgte Ursula Haubner, Haiders eldre søster, Herbert Haupt som partiformann.
Regjeringsdeltakelsen slo negativt ut for partiet både på meningsmålinger, i valg og for partiet som organisasjon. Kjennere snakker om en "implosjon" av partiet og forklarer dette med at partiet siden sin populistiske vending i 1986 hadde hentet mye av sin støtte fra den "fundamentalopposisjonelle" stemningen Haider klarte å skape. Ved å framstille SPÖ og ÖVP som et ugjennomtrengelig maktkonsortium og henvise til faktisk korrupsjon og skandaler hausset Haider opp den allerede eksisterende misnøyen med det politiske systemet i Østerrike.
I det FPÖ selv gikk inn i regjering gikk luften ut av deres tidligere kritikk, som hadde skaffet partiet så mange stemmer og som hadde rettet seg mot selve systemet. Våren 2005 hadde forfallet kommet så langt at Haider, sammen med ledelsen i FPÖ, bestemte seg for å danne et nytt parti, det såkalte "Forbundet for Østerrikes framtid", BZÖ (Bündnis für die Zukunft Österreichs).
