Fredrik Reinfeldt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fredrik Reinfeldt Sveriges statsminister |
|
 |
|
| Navn | John Fredrik Reinfeldt |
| Regjeringstid | 2006– |
| Forgjenger | Göran Persson |
| Født | 4. august 1965 i Österhaninge, Stockholms län, Sverige |
| Yrke | siviløkonom |
| Politisk parti | Moderata samlingspartiet |
| Førstedame | Filippa Reinfeldt |
John Fredrik Reinfeldt (født 4. august 1965) er en svensk politiker, partileder for Moderata samlingspartiet og fra 6. oktober 2006 Sveriges statsminister. Han etterfulgte Bo Lundgren som partileder 25. oktober 2003 og Göran Persson som statsminister 6. oktober 2006.
Han er bosatt i Täby nord for Stockholm og gift med Filippa, kommunalråd (m) i Täby kommun, paret har tre barn.
Etter at den borgerlige valgalliansen, Allians för Sverige, vant ved riksdagsvalget 17. september 2006, ble han innsatt som Sveriges statsminister, landets tredje yngste statsminister gjennom tidene, etter Robert Themptander og Rickard Sandler.
Innhold |
[rediger] Oppvekst og karriere
Fredrik Reinfeldt ble født i Österhaninge, Stockholms län, som sønn av Bruno och Birgitta Reinfeldt. Han vokste opp i Tensta. Han ble med i Moderata Ungdomsförbundet i 1983, atten år gammel, efter å ha vært politisk engasjert i lengre tid. Under studietiden ved Stockholms universitet var han engasjert i Borgerliga Studenter - Opposition '68, som han ledet 1984–1989. I 1990 avla han siviløkonom-eksamen og året deretter, i 1991, ble han innvalgt i riksdagen.
Reinfeldt ble valgt til ny leder for Moderata ungdomsförbundet på förbundsstämman i Lycksele 1992, med stemmetallene 58–55 over den daværende lederen Ulf Kristersson. Denne kongressen var kulmineringen av en lang periode med interne stridigheter mellom de konservcative og nyliberale grupperingene innen ungdomspartiet, der Reinfeldt representerte de konservative og Kristersson de nyliberale. Da Reinfeldt ble valgt til MUF-leder var han lojal mot Bildt-regjeringen og støttet de borgerliges oppgjør med Sosialdemokraterna. Gradvis ble han imidlertid åpent mer og mer kritisk overfor partiledelsen. Som MUF-leder skrev han han i 1993 boken Det sovande folket, der han kritiserer den svenske velferdsstaten og argumenterer for et radikalt nyliberalt samfunnsystem. Etter det borgerlige valgtapet i 1994 gikk han til angrep mot den daværande partilederen Carl Bildt, som han anså hadde fått en altfor stor dominans innnen partiet. I boken Nostalgitrippen kort deretter beskrev han et titalls personer innen partiledelsen, bl.a. Gunnar Hökmark og Bo Lundgren, som "Carl Bildt-kopier". Dette ledet i sin tur til hard motkritikk fra moderatenes riksdagsgruppe, som mente at Reinfeldt hadde gått over grensen. Den 14. februar 1995 ble han innkalt til et møte med riksdagsgruppen, som han har beskrevet som en "enda lång utskällning". Etter dette tonet han ned sin kritikk og la seg på en politisk linje i midten hos moderatene, men han fikk de neste årene ingen viktige politiske oppdrag. Da Bo Lundgren i 1999 ble valgt til ny partileder, ble Reinfeldt samtidig valgt inn i riksdagens förtroenderåd, hvilket ble den første viktige posten siden konflikten med partiledelsen. Fra 2001 til 2002 var han leder av justiskomitéen i riksdagens.
[rediger] Partileder
Etter moderatenes store nederlag i valget i 2002 ble Reinfeldt valgt til moderatenes gruppeleder i riksdagen, talsmann i økonomiske spørsmål samt nestleder i finanskomitéen.
Reinfeldt valdes enhälligt till ny partiordförande på moderatenes årsmøte 25. oktober 2003. Som ny partileder fikk han raskt gjennomførst flere store forandringer av moderatenes politikk. Bl.a. oppgav man tidligere krav om omfattende skattereduksjoner og man uttrykte seg betydelig mindre kritisk om den svenske velferdsmodellen. Som en term for denne forandringen har begrepet "de nya moderaterna" blitt skapt. Man kaller seg også for "Sveriges nye arbeiderparti". Internt er disse forandringene omstridte – kritikerne mener at partiet nå for tiden preges av sosialdemokratisk venstreretorikk, mens tilhengerne anser at forandringene var nødvendige for å kunne vinne valget. Samtidig har partiets støtte i opinionen blitt fordoblet fra 2002 til 2005.
Reinfeldt var i midten av 2004 en av de drivende kreftene bak dannelsen av den borgerlige valgalliansen Allians för Sverige, med sikte på maktskifte etter valget i 2006. Som leder for det største partiet innen den borgerlige alliansen betraktes han av mange som den mest sannsynlige statsministerkandidaten ved en eventuell valgseier.
Reinfeldt har i følge eget utsagn lært mye av Moderatenes tidligere justisminister Gun Hellsvik.
[rediger] Statsminister
Etter seieren til Allians för Sverige ved valget i 2006 ble Fredrik Reinfeldt valgt til Sveriges nye statsminister av den nye Riksdagen torsdag 5. oktober 2006. Resultatet av voteringen om forslaget til ny statsminister ble 175 ja-stemmer og 169 nei-stemmer. Regjeringen Reinfeldt tiltrådte 6. oktober 2006.
[rediger] Bibliografi
- Det sovande folket (1993)
- Projekt Europa: sex unga européer om Europasamarbetet (1993)
- Nostalgitrippen (1995)
- Stenen i handen på den starke (1995)
- Väljarkryss: personvalshandbok (2001)
[rediger] Litteratur og referanser
- Wiklund, Mats: En av oss : en bok om Fredrik Reinfeldt (2006)
- Kristofferson, Ulf: Fredrik Reinfeldt - vem är det? (2006)
- Dokumentarfilmen Utmanaren av Oscar Hedin, vist på Sveriges Television i februar 2006.
[rediger] Eksterne lenker
- Presentasjon på Moderata samlingspartiet hjemmeside
- Presentasjon på Sveriges Riksdags hjemmeside
- DN Debatt: "Vi lägger om vår politik"
- Uppdrag Gransknings reportasje om Fredrik Reinfeldt
| Forgjenger: Bo Lundgren |
Partileder Moderata samlingspartiet |
Etterfølger: - |
| Forgjenger: Ulf Kristersson |
Moderata Ungdomsförbundets förbundsordförande |
Etterfølger: Thomas Idergaard |
| Forgjenger: Göran Persson |
Sveriges statsminister (2006–)
|
Etterfølger: - |
