François de Cuvilliés (den eldre)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
François de Cuvilliés den eldre (født 23. oktober 1695 i Soignies (Hainaut), død 14. april 1768 i München) var en belgiskfødt tysk byggmester
1715 kom han som hoffdverg til kurfyrst Maximilian IIs hoff i München. Han ble utdannet hos Joseph Effner og 1720-1724 ved Paris-akademiet under François Blondel. 1725 ble han utnevnt til hoffbyggmester ved det kurfyrstelige hoff.
Under sitt andre Parisopphold mellom 1754-1755 overtok han elementer av Régence og italienske ornamentsformer. Hans byggestil var likevel overveiende bayersk, og han regnes til de største mestrene i den sydtyske rokokko. Hans grunnplaners genialitet, dekorasjonenes praktfulle eleganse og hans forbindelse av fantasi med subtil smak blir sagt å være uovertruffen.
Mellom 1738 og 1756 offentliggjorde han mer enn femten bøker om utsmykning av rom. Illustrasjonene i disse bøkene bidro til å gjøre rokokkoens smak og stil utbredt i hele Europa.
Cuvilliés deltok med stor tyngde i bygningen av slottene Brühl (1728 til 1740) og Wilhelmsthal (1744). I München arbeidet han i 1728 med Palais Piosaque de Non, 1730 til 1737 med de såkalte Reiche Zimmern i den kurfyrstelige residensen, 1734 til 1739 med Amalienburg i parken ved Nymphenburg og 1750 til 1753 med Cuvilliés-Theater.
Han var far til François de Cuvilliés (den yngre).