Fotografi i pressen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Fotografi i pressen er fotografier som blir brukt(trykket eller publisert) av pressemedier. Fotografiet har en lang historie 'i pressen og har mange funksjoner som formidler for det redaksjonelle innholdet.

Den tradisjonelle oppfattelsen av fotografi er at det er et bilde som står i et særlig og nært forhold til virkeligheten. Den eller det som er avbildet befant seg faktisk foran kamera i det aktuelle øyeblikket bildet ble tatt. Det er denne ballasten, disse forventningene til fotografiet som sådan, vi møter pressefotografiet med.

Fotografier kommuniserer ikke naturlig og nøytralt, men må betraktes som språk, men det er viktig å merke seg at det er stor forskjell på hvordan språk og bilder kommuniserer. Man kan si noe eksakt ved hjelp av språket, men man kan ikke uttrykke seg like presist ved hjelp av et bilde.

[rediger] Historie

Fotografien har en lang historie i pressen. I tidlig 1840 startet de tidligste illustrert magasine samtidig i flere europesike land. Illustrated London News grunlagt i 1842 var et uvanlig velskrevet ukentlig magasin som portreterte de aktuelle hendelsene med illustrasjoner av kunstnere. Det ble brukt tregravering eller metallstikk fra fotos, som var den eneste muligheten for å trykke bilder. I 1870 ble det sett på som en spesielt objektiv og maskinell gjengivelse av virkeligheten til tross for at det var en reproduksjon av et bilde gjort av et menneske.

Slike ukentlige magasiner med bilder ble fort veldig populære. Spesielt i USA så man en rask utvikling.

Tekniske utviklinger og nyvinninger gjorde også trykkeprosessen lettere, raskere og billigere. Prisen for et eksemplar ble halvert og markedet eksploderte. Omsetningen i annonser i magasiner bare i USA økte fra 360 millioner til 542 millioner. Til tross for denne veksten var den egentlig lite som gav direkte beviser på at økningen skyltes bildtes inntog.

Daglige aviser hadde opprinnelig ikke mulighet for å trykke bilder, men en ny teknikk, halvtoning, gjorde dette mulig. Fordi dagspressen ikke hadde noen tradisjoner for å trykke bilder, gikk det tid før den omstilte seg. Men i 1890 publiserte aviser bilder av og til.

Det første virkelige pressefotoet ble gitt ut i Politiken i 1908.

Det var ikke før i 1920 med tabloidavisenes inntog at bilder i dagpressen ble virkelig populært. Store sensasjonelle bilder med sex, vold og ulykker så ut til å øke salgstallene. Man snakker gjerne om de store sensasjonenes tid.

Høydepunktet var det The Daily News snek seg inn på en henrettelse og tok et bilde i skjul. Deretter startet en stor debatt rundt etikk og bildet posisjon i samfundet. Mellom verdenskrigene ble det startet opp en rekke bildemagsiner rundt om i vesten. Det hadde lite å si for tabloidformatet annet en det satte den etiske diskusjonen på spissen.

Fotografiet startet å bli et massemedium som kunne gi egne beskrivelser av virkeligheten på en helt annen måten enn verbal tekst. De fleste bildene i tabloidpressen var ganske enkle. Objekter som familer rundt et middagbord eller en person stilt opp fremfor noe aktuelt. Dette var kun bilder som skulle vise til en virkelig bekreftels. En bekreftelse på at dette har skjedd. «Dette er sant.» Bildet finner sin plass som et indeksikalt bevis på at noe har skjedd.

Etterhvert som bildet blir akseptert som en kunstform blir uttrykket i pressen utviklet. Man bruker egne fotografer og kunstnerisk utspring blir viktig. Det gode pressefoto får en høyere kvalitet og status.

I løpet av de siste 20 årene har den digitale utviklingen tatt over også innen fotografi i pressen. Det første som kom var telefoto, som var en metode til å sende bilder via telefonnettet med spesielle apparater. Dette forbedret aktualiteten. Digitale kameraer forenkler nå prosessen fra fotografering til trykking. Det har gitt uante mulighter for å dyrke bilde i pressen. Spesielt populær magasiner som Se og Hør Norge bruker bildet som bevis på virkelige hendelser. For tabloidpressen er bildets sensasjonelle effekt fremdeles viktig. Tendensen er at hele verden gjennom de siste tiårene er blitt fylt med bilder.

[rediger] Funksjoner

I følge den amerikanske EyeTac undersøkelsen er det først og frems bildene som fester på leseren av aviser. I gjennomsnitt bruker vi en halv time på avis hver dag. Det vi kan kunkludere med er at vi stort sett leser bilder. Det er derfor uhyre vikig å velge ut riktige bilder som forteller noe. Det skal ikke bare avskiller artiklene fra hverandre eller fylle plass i layouten. Man har altid en journalistisk begrunnelse gor hver bilde som brukes.

Så det stilles store krav til bildets innhold og plassering i artikler.

I pressen utgjøre bilder sin funksjon alt etter hvor de er plassert og i hvilken sammenheng. Bildetekster forankrer bildet i teksten og gir en pekepinn på hva man skal se på. Bildets utsende enten der et et nyhetsfoto, av en privatperson eller av en kjendis er sammenhengen det settes i, veldig vikig. Bildeteksten trenger ikke bare beskrive hva bildet viser, men kan inneholde et sitat fra avbildete eller en beskriveles for å sette bildet i kontekst.

[rediger] Etikk

Bilder faller under PFUs vær varsom plakat. I Norge har flere overtredelse med blanding fra offentlige sfære til den personlige, blitt sett på som overtramp. Mange har klaget inn ukeblader til PFU og i noen tilfeller gått til rettsak. Enkelte mener paparazziers kamp om bilder førte til at prinsesse Diana kjørte av veien og døde i en tunnel i Paris, Frankrike.

[rediger] Se også

• Fotojournalistikk
• Pressefotograf
• Fotografi
• Bilde
• Avistegning