Filsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alle lagringsenheter må ha et filsystem for å kunne lagre filer. Dette gjelder også mindre deler av en lagringsenhet, partisjoner. Det er mulig å ha forskjellige filsystemer på hver sin partisjon på en enkel harddisk. Å legge inn et filsystem kalles å formatere. Hvilket filsystem som ligger på en lagringsenhet avgjør i stor grad hvilke operativsystemer som er i stand til å bruke den og hvilke funksjoner som må fungere med filsystemet.

[rediger] Filsystemer

Windows:

FAT (12, 16, 32)
NTFS

Linux:

ext2
ext3
reiserfs

Mac OS X:

HFS+

Nettverksfilsystemer:

Optisk lagring:

CDROM: ISO 9660 (vil erstattes av det forbedrede ISO 13490)
CD-R/RW: Samme som CDROM, men ISO 13490 eller ISO 13346 1.50 gjør det mulig å brenne videre på brente plater.
DVD: ISO 13346

NB: Lyd-CDer har ikke filsystem.

[rediger] Bruk

[rediger] Windows

Windows 95, 98 og Me brukte FAT 32. Windows NT, deriblant XP og 2000, bruker NTFS til harddisker. Det er en myte blant mange brukere om at NTFS ble lansert først med Windows XP. Dette er altså feil. Windows XP kan utmerket godt installeres på FAT32, men nekter å formatere FAT32-partisjoner større enn 32 GB, selv om dette kan gjøres ved hjelp av tidligere versjoner av Windows.

En del stasjonære PC-er fra Dell har en liten partisjon av harddisken formatert som FAT 16 som inneholder Dells "lisensavtale for sluttbrukere". Denne partisjonen er bare aktiv første gang man skrur på PC-en, og er skjult i Windows. Denne kan som regel ompartisjoneres til å kunne brukes som en vanlig partisjon.

[rediger] Linux

På Linux kan man velge selv, men ext3 brukes mest nå for tiden, og regnes som et svært pålitelig filsystem. Dessuten er det vanlig å installere forskjellige deler av Linux på forskjellige partisjoner, slik at man kan ha forskjellige filsystemer etter hva som passer best på den enkelte partisjonen. Ext2 var det vanligste før, det er velprøvd, sikkert og plasseffektivt, og brukes på små partisjoner eller disketter. Ulempen med ext2 er at det mangler journalføring, noe som gjør at det passer best til filer som man ikke endrer så mye, for eksempel en oppstartslaster. På disketter er det også vanlig å bruke FAT12, ettersom Windows gjør det.

Reiserfs er svært raskt og plasseffektivt for små filer. Det er optimalisert for å takle tusenvis av filer i samme mappe. En kan også endre filer samtidig som de er i bruk. Som ext3 er det journalførende, likevel det er ikke like sikkert som ext3. Derfor brukes ext3 framfor reiserfs til å ta vare på viktige filer. Mange superraske servere, spesielt filtjenere og vevtjenere bruker reiserfs, blant annet den nyeste serveren på Wikipedia, som ble tatt i bruk 22. november 2005 [1].

NFS er et nettverksfilsystem, som gjør det mulig å montere filsystemet til en server (NFS) i det lokale filsystemet til en Linux-maskin. Det som lagres her, vil altså lagres på serveren.

[rediger] Kompatibilitet

Windows kan verken lese eller skrive til filsystemer annet enn Windows' egne. Men det finnes programmer til Windows som gjør dette mulig.
Linux leser og skriver til alle typer FAT (kalles VFAT i Linux) og kan lese fra NTFS. Skriving til NTFS er fortsatt på utviklingsstadiet, og risikofylt under Linux. Man kan risikere å ødelegge hele NTFS. Problemet er at ingen (unntatt Microsoft) riktig vet hvordan NTFS virker, slik at utviklingen av skrivestøtte for dette til Linux må skje med den omstendelige prøve-og-feilemetoden.