Feldwebel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre. Den er også brukt som tittel helt siden middelalderen. Graden tilsvarer sersjant i andre lands system.
[rediger] Det 19. århundre og keiserriket
Graden ble tatt i bruk i stort omfang fra begynnelsen av det 19. århundre. Frem til 1918 var feldwebel den høyeste underoffisersgrad, og hadde gjerne oppgaver som ellers ligger under en sersjantmajor.
I 1877 innførte man graden Feldwebel-Leutnant, som kunne gis til veteraner i reserven. En feldwebel-leutnant hadde offisersrang, men sto under selv den yngste sekondløytnant, og var sosialt på et lavere trinn.
[rediger] I Reichswehr og Wehrmacht
Etter første verdenskrig delte man først i Reichswehr og senere i Wehrmacht opp graden i flere nivåer:
- Unterfeldwebel
- Oberfeldwebel
- Hauptfeldwebel
- Stabsfeldwebel
I Schutzstaffel og Sturmabteilung var en oberscharführer på samme nivå som en feldwebel i Wehrmacht.
[rediger] I Bundeswehr
Etter andre verdenskrig, i Bundeswehr, regnes en feldwebel som en høyere underoffiser. Man oppnår normalt graden etter tre til fem års tjeneste.
Graden er delt inn i flere nivåer:
- Feldwebel
- Oberfeldwebel
- Hauptfeldwebel
- Stabsfeldwebel
- Oberstabsfeldwebel (mottar offiserslønn)
I marinen er tilsvarende rang bootsmann
