Evansgambit
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Evansgambit er en sjakkåpning som begynner med åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Lc5 4.b4. Åpningen ble først spilt av William Davies Evans (1790-1872) mot Alexander McDonnell i 1827. Gambiten ble snart svært populær og ble brukt av spillere som Paul Morphy og Adolf Anderssen. Forbedret defensiv teknikk og mer fokus på posisjonellt og strategisk spill gjorde Evansgambiten mindre poulær. Åpningen fikk et lite oppsving da Garri Kasparov spilte det en del ganger på 1990-tallet. Evansgambit var også yndlingsåpningen til den norske forfatteren André Bjerke og sjakkboken hans, «Spillet i mitt liv», inneholder ganske grundige analyser av åpningen.
Motivet for offeret er rask utvikling og kontroll over sentrum. Etter 4...Lxb4 5.c3 må den svarte løperen trekke og hvit er klar til å spille d2-d4 og spille på angrep mot f7-feltet. Svart har flere mulige trekk, 5...La5, 5...Lc5, 5...Le7 og 5...Ld6. Den sistnevnte ser klossete ut men har blitt en av hovedforsvarene mot Evansgambiten. Svart behøver ikke ta imot offeret, 4...Lb6 er mulig men dette er langt mindre populært enn 4...Lxb4.