Evald Lidén
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bror Per Evald Lidén (født 3. oktober 1862 i Sandhult i Västergötland, død ?) var en svensk språkforsker.
Han var sønn av gårdbrukeren Gustaf Lindén og Sissa Nilsson, ble student i Uppsala 1883, cand. philos. 1890, filosofisk lisensiat 1895 og ble samme år utnevnt til dosent i indoeuropeisk språkvitenskap ved Uppsala universitet. I 1899 ble han utnevnt til professor i sammenlignende språkvitenskap med sanskrit ved Göteborgs högskola. Lidén gjorde seg tidlig kjent som en av Noréns mest fremstående læresvenner, og utøvet en livlig forfattervirksomhet. Hans arbeider angikk ulike språk i den indoeuropeiske språkfamilien, særlig de germanske, slaviske, keltiske og oldindiske, og omhandlet ordhistorie, betydningslære og forskjellige grammatiske og lydhistoriske spørsmål. Hans hovedinteresse var rettet mot eldre germanske og særlig nordiske språk. I 1903 ble han gift med Agda Leman.
[rediger] Verker
- Studien zur altindischen und vergleichenden Sprachgeschichte (1897)
- Ein baltisch-slavisches Anlautsgesetz (1899)
- Blandade språkhistoriska bidrag (1903)
[rediger] Kilde
- Svensk biografiskt handlexikon [1]
