En midtsommernattsdrøm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En midtsommernattsdrøm Orig. A Midsummer Night's Dream |
|
[[Bilde:|200px|En midtsommernattsdrøm]] |
|
Forfatter: | William Shakespeare |
Sjanger: | Skuespill |
Utgitt: | 1595-96 |
Forlag: | Aschehoug forlag |
Oversetter: | André Bjerke (1996) |
Sider: | 168 |
ISBN 8203201091 |
En midtsommernattsdrøm (engelsk A Midsummer Night's Dream) er en romantisk komedie av William Shakespeare, skrevet en gang rundt midten av 1590-årene. Stykket skildrer opplevelsene til to unge kjærlighetspar og en gruppe amatørskuespillere i en forhekset skog. Som så mange andre stykker av denne forfatteren behandles emnene kjærlighet, sjalusi og sorg.
Innhold |
[rediger] Om En midtsommernattsdrøm
[rediger] Kjærlighet to ulike sider
I likhet med «Romeo og Julie», tar «En midtsommernattsdrøm» opp noe ved kjærligheten. I dette skuespillet blir kjærlighetens to ulike sider tatt opp, som gjenspeiler gjennom kjærlighetsparene Thesevs/Hippolyta og Oberon/Titania. Gjennom Thesevs og Hippolyta ser man fødselen av en kjærlighet som har vokst frem på tross av lite romantisk begynnelse (Thesevs vant Hippolyta etter at han beseiret amasonene). Gjennom Oberon og Titania ser man kjærlighetsproblemene dukker opp etter mange års forelskelse der komplikasjoner dukker opp og senere løst og forsonet.
[rediger] Handling
Hermia er forelsket i Lysander, men hennes far nekter henne dette ønske siden han ønsker at hun skal gifte seg med Demetrius. Saken blir tatt opp med hertugen Thesevs, som er midt i sine bryllupsforberedelsene, som sier klart i fra at en datter skal lyde sin far uansett. Hermia og Lysander bestemmer seg for å flykte, og dette får Demetrius vite og følger etter dem til skogen utenfor Athen og etter han følger Helena som er forelsket i Demetrius. Samtidig i skogen befinner en amatør teater gruppe som øver seg til stykket som skal spilles på Thesevs bryllup. Dette er rammen rundt den mytologiske og humoriske hendelsene som skjedde i og utenfor skogen.
[rediger] Tolkning
Tolkningen av skuespillet kan blir ofte tolket på mange måter på samme måte som skuespillet «Romeo og Julie», som ble skrevet rundt samme tid som «En midtsommernattsdrøm» ble skrevet. Begge disse skuespillene er på mange måter veldig lik hverandre. Begge handler om to personer som er forelsket i hverandre, men som aldri kan bli et par siden deres fedre nekter dette av dvs årsaker og vil at deres datter skal gifte seg med en annen som de har utpekt. I motsetning til «Romeo og Julie», ender skuespillet «En midtsommernattsdrøm» godt takket være mytisk hjelp. I tillegg til dette tolkes skuespillet som en beskrivelse av en gammel tids holdninger og tro samt at mange temaer som man har vært opptatt i alle tider, som f.eks. sjalusi og sorg, blir tatt opp her.
I scenen der skuepillet blir spilt, tolker man som Shakespeare kommentar til komedien.
[rediger] I Norge
I Norge ble skuespillet første gang gitt ut i 1930 på Somes forlag i Rolf Hiorth Schøyens oversettelse. Skuespillet har blitt nyoversatt flere ganger. Den mest kjent[trenger referanse] er Aschehoug forlag sin utgave på riksmål som er gjendiktet av André Bjerke.
[rediger] Shakespeares kilder til En midtsommernattsdrøm
- Ovid: Pyramus and Thisbe, hentet fra Metamorphoses.
- Apuleius: The Golden Ass.
- Geoffrey Chaucer: The Knight's Tale, hentet fra The Canterbury Tales (1378-1400).
[rediger] Roller
- Thesevs, hertug av Athen
- Egevs, Hermias far
- Lysander, en av Hermias beilere
- Demetrius, en av Hermias beilere
- Philostrat, muntrasjonsråd for Thesevs
- Apal, tømmermann
- Snapp, snekker
- Skyttel, vever
- Løyte, belgflikker
- Snute, kjeleflikker
- Nåløye, skredder
- Hippolyta, amasonedronning, trolovet med Thesevs
- Hermia, datter av Egevs, forelsket i Lysander
- Helena, forelsket i Demetrius
- Oberon, alvekongen
- Tittania, alvedronningen
- Pukk
- Erteblomst, alv
- Spindelvev, alv
- Møll, alv
- Sennepsfrø, alv
- Prologus, spilt av Apal
- Pyramus, spilt av Skyttel
- Thisbe, spilt av Fløyte
- Mur, spilt av Snute
- Måneskinn, spilt av Nåløye
- Løve, spilt av Snapp
Andre alver som ledsager sin konge og dronning. Thesevs' og Hippolutas' følge.
[rediger] Film
- William Dieterle og Max Reinhardt: A Midsummer Night's Dream (1935. James Cagney som Bottom.
- Michael Hoffman: A Midsummer Night's Dream (1999). Kevin Kline som Nick Bottom, Michelle Pfeiffer som Titania og Rupert Everett som Oberon.