Emisjonsspekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Wikifisering

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Når et grunnstoff bringes til en temperatur der det gløder, avgir det stråling. Noe av strålingen oppfatter vi som varme og noe som lys. Resten av strålingen må vi bruke måleapparater for å vise.

Strålingen som våre øyne kan oppfatte, synlig lys, er en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Hvis vi bryter den delen av spekteret der det synlige lyset befinner seg, ved hjelp av et gjennomsiktig prisme av f. eks. glass, ser vi at det består av en rekke farger, fra rødt til fiolett, som gradvis går over i hverandre. Rødt lys har lengst bølgelengde, og minst energi mens det fiolette lyset har kort bølgelengde, og mye energi.

Ved å forstørre spekteret fra sollys, kom man for mange tiår tilbake fram til at visse farger manglet: spekteret hadde svarte linjer. Disse linjene fikk navn etter oppdageren og kalles fortsatt for «Fraunhoferske linjer». Disse linjene viste til at noen strålefrekvenser ble absorbert eller ikke emittert.

Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut. Hvert grunnstoff har sitt unike emisjonsspekter. Emisjon betyr utsendelse, men i denne sammenheng: utstråling. Atomer har en positiv kjerne med protoner og nøytroner, og elektroner i ulike nivåer har plass til forskjellige antall elektroner.