Emil Herje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Emil Herje (født 14. april 1894, død 1969), var en norsk forfatter.

Emil Herje vokste opp på Sula, der faren var bestyrer for væreieren. Av yrke var han lærer, fra 1946 til 1961 rektor ved Åsveien skole i Trondheim .

Herje debuterte i 1931 med barneboka Varden på Ukstein. Han var lenge en av våre mest kjente barnebokforfattere, og er en av de få som har satt seg fore å skildre den norske kystkulturen. Flere av bøkene hans er oversatt til tysk.

Herjes bøker foregår stort sett på Hitra, Frøya og småøyene i havgapet utenfor. Men han forteller også historiene til barn fra utkantbygdene på kysten som måtte flytte inn til «byen» - Trondheim - i første halvdel av det 20. århundre. Bøkene er delvis historiske, delvis lagt til forfatterens samtid. Det skinner igjennom at han la ned et stort arbeide i å få de historiske detaljene og detaljer fra hverdagslivet til sjøs og på kysten korrekt.

Herje er også forfatter av Hitrasangen, bygdesang for øya Hitra. Han skrev to bøker beregnet for voksne, romanen Et herrens vær (1936) og diktsamlingen Min barndoms kyst (1943).

Ingen av Herjes bøker er opptrykt etter forfatterens død i 1969. Etter inngangen til 1970-tallet har nok ikke assosiasjonen med sjangeren «guttebøker» vært et salgsfremmende argument: Mange av Herjes bøker ble utgitt i serien Gyldendals Gode Guttebøker, og titler som Mot og vilje, To gutter til havs, Kamerater og så videre innbyr til båstenkning. Dette til tross for at Herje mens han levde ble berømmet, blant annet av barnebokkritikeren Sonja Hagemann for troverdige menneskeskildringer og for å pløye dypere enn mange samtidige barnebokforfatterene.