Edward, den svarte prinsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edwards grav i Canterburykatedralen

Edward av Woodstock, prins av Wales, KG, kjent som Den svarte prinsen (født 15. juni 1330, død 8. juni 1376 var eldste sønn av kong Edvard III av England og Philippa av Hainault.

Han ble født i Woodstock Palace i Oxfordshire. I 1333 ble han jarl av Chester, og i 1337 hertug av Cornwall. Edward var dermed den første som fikk en engelsk hertugtittel. I 1343 ble han prins av Wales.

Prinsen er mest kjent for sine militære talenter. Han deltok i slaget ved Crecy sammen med sin far, da han bare var seksten år gammel, og viste seg som svært tapper. Ti år senere hadde han kommandoen i slaget ved Poitiers, også en engelsk seier, og i 1367 seiret han i slaget ved Najera i det nordlige Castilla.

Han fortsatte en tidligere tradisjon med å bruke walisiske og engelske bueskyttere i hæren, og den engelske langbuen var en viktig faktor i flere slag. Edward var en av de første kommandanter som begynte å utstyre troppene med uniformer; han gav sine styrker fra Cheshire og Flintshire grønne og hvite klær.

Han skal ha hatt sitt emblem, prinsen av Wales' fjær og mottoet «Ich diene» (tysk: «Jeg tjener») fra kong Johan av Böhmen, som han kjempet mot ved Crecy. Ifølge legenden gikk prinsen etter slaget over til kongens lik. Kongen var blind, men hadde allikevel ridd inn i slaget, og prinsen beundret ham for dette. Han løftet opp kongens hjelm, som var pyntet med strutsefjær, og tok hans motto som sitt eget. Både våpenet med fjær og mottoet ble også brukt av prinsens brødre.

Edward vokste opp sammen med sin kusine Joan av Kent. Han giftet seg med henne i oktober 1361; ekteskapet var kontroversielt. Paret fikk to sønner: Edward, som døde som spedbarn, og den senere Richard II. Han ble kort tid etter bryllupet sendt for å styre provinsen Aquitaine på sin fars vegne, og i 1367 fikk han også makten i Biscaya av Pedro I av Castilla.

Han felttog på kong Pedros vegne ødela hans helse og hans økonomi, og han måtte i 1371 gi opp Aquitaine og vende tilbake til England. Etter å forsøkt å ta del i styret av landet måtte han snart etter innse at han ikke kunne vende tilbake til noen militær aktivitet. Han døde i Westminster den 8. juni 1376, på treenighetssøndag, og ble gravlagt i Canterburykatedralen. Hans unge sønn ble tronarving.

Tilnavnet Den svarte prinsen («Black Prince») ble ikke brukt i hans egen levetid; han var normalt kjent som Edward of Woodstock etter fødestadet. Det var antagelig først omkring 200 år etter hans død at navnet ble tatt i bruk, muligens fordi han brukte en svart rustning eller en svart kappe, eller fordi franskmennene så på hans seire i Hundreårskrigen som et heller mørkt kapittel. Siden tilnavnet ble tatt i bruk har han sjelden vært omtalt under andre navn.