Durango (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Durango er en av Mexicos 31 delstater, og er en stor delstat nord i landet. Delstaten grenser mot Chihuahua i nord, mot Coahuila i nordøst, mot Zacatecas i sørøst, mot Nayarit i sør og i vest mot Sinaloa. Delstaten er svært stor, 123 181 km², omtrent som Nord-Norge og Nord-Trøndelag til sammen, og befolkningstallet ligger på 1,5 millioner innbyggere. Hovedstaden har samme navn, Durango.

Innhold 1 Navnet 2 Geografi 3 Historie 4 Økonomi 5 Interessant i Durango

[rediger] Navnet

Byen og delstaten Durango er oppkalt etter Durango, en by i spansk baskerland. Offisielt heter staten "Victoria de Durango"" til ære for Mexicos første president, Guadalupe Victoria.

[rediger] Geografi

Fjellkjeden Sierra Madre Occidental fyller opp den vestre delen av delstaten, mens de midtre og østre delene utgjør en høyslette. Store deler av området er tørt og ørkenaktig, men noen elver kommer ned fra fjellene. Det finnes en del furuskog i fjellområdene. I en del områder er det jordbruk ved hjelp av irrigasjon, særlig i Laguna-området

[rediger] Historie

Området var før den spanske erobringen bebodd av nomadestammer. De ytte sterk motstand mot spanjolene, og først i 1563 ble hovedstaden Durango grunnlagt av baskeren Francisco de Ibarra. Gjennom hele kolonitida var området preget av kvegdrift og gruvedrift.

[rediger] Økonomi

Kvegdrift, skogsdrift og gruvedrift har tradisjonelt vært de viktigste næringene i Durango. I tillegg har jordbruk ved hjelp av kunstig vanning kommet til, og det dyrkes mais, hvete, bomull, tobakk og annet. En god del industri er også etablert i området Laguna og i delstatshovedstaden.

[rediger] Interessant i Durango

Delstatshovedstaden Durango er en ren, velstelt og vakker by, med en kjerne i kolonistil. Rundt byen ligger flere "westernbyer", bygd opp som filmkulisser for westerfilmer. Sierra Madre Occidental-fjellene byr på fossefall, dype skoger og urørt natur.