Drammensfjorden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drammensfjorden munner ut på Ytre Oslofjords vestside. Den strekker seg herifra nordover og nordøstover. Innerst i fjorden har Drammenselva sitt utløp. Der finnes også byen Drammen som har sitt navn etter fjorden.
Fjorden er i stor grad omkranset av områder tilhørende Buskerud fylke, men i vest og sørvest ligger Vestfold inntil fjorden. Landområdet på østsiden av fjorden kalles Hurumhalvøya og skiller Drammensfjorden fra Oslofjorden.
Et stykke ute i fjorden, ved Svelvik i Vestfold på vestsiden og Verket i Hurum på østsiden, innsnevres fjorden til et smalt sund. Sundet trafikkeres av en bilferge. Innsnevringen, sammen med den vannrike Drammenselva, gjør at fjorden innenfor inneholder brakkvann. På overflaten er vannet nokså ferskt, noe som gjør badeplassene frie for maneter, men lengre nede finnes saltvann, slik at man også har saltvannsfisk som tosk, sei, flyndre og makrell i fjorden. Overraskende nok er det også funnet et stort nesten uskadd korallrev på 10-20 meters dyp i fjorden.
Drammensfjorden var for noen tiår siden forurenset. Kloakkrensning og endring av industrien i Drammen har imidlertid ført til at vannet nå er mye renere. Laks og sjøørret er derfor igjen å finne i fjorden og i Drammenselva.
Drammensfjorden er kjent fra norrøn tid under navnet Dramn eller Drofn, ord som man tror betyr «uklart vann» eller «bølger». Blant annet forteller Snorre Sturlason at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere, og fjorden strakte seg helt opp til Hokksund.
