Dr. Watson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dr. Watson er Sherlock Holmes' venn, assistent og biograf i kriminalfortellingene til sir Arthur Conan Doyle.

Dr. Watson bærer som regel fornavnet John, men hans kone kaller ham James i en av fortellingene.

John (eller James) Watson var utdannet lege, og tjenestegjorde som feltkirurg i India før han ble såret og dimitert, knapt 30 år gammel. En venn presenterte ham for den noe yngre, eksentriske studenten, mr. Sherlock Holmes, som, i likhet med Watson, trengte en leilighet men ikke hadde råd til en full husleie. Tross svært ulikt gemytt ble de to raskt venner, og leide i fellesskap en leilighet i Baker Street 221B i London.

Holmes innviet snart vennen i sin interesse for kriminaletterforskning. Watson deltok ofte i etterforskningen, og skildret mange av sakene i novelleform (den sanne Sherlockianer betrakter Conan Doyle, ikke som forfatter, men som Watsons «litterære agent») – også etter at han flyttet fra Baker Street, giftet seg og begynte i medisinsk praksis. Tross det nære vennskapet ble Watson ikke innviet i hemmeligheten da Holmes var forsvunnet og antatt død mellom 1891 og 1894. De to gjenopptok likevel samarbeidet, og delte sogar på nytt leiligheten i Baker Street da Watson ble enkemann. Holmes trakk seg offisielt tilbake i 1903, og løste og beskrev senere et fåtall saker uten Watsons medvirkning. De to samarbeidet for siste gang under 1. verdenskrig. Denne saken ble imidlertid ført i pennen av Conan Doyle.

Til tross for at dr. Watson er forteller i de aller fleste Sherlock Holmes-fortellingene, får leserne motstridende opplysninger om krigsskaden han pådro seg under felttoget i Afghanistan. Watsons ekteskap er også noe av et mysterium. Hans første kone, Mary Morstan, må ha dødd i bare få år etter bryllupet. Til tross for at han aldri nevner noe nytt bryllup, er Watson gift igjen noen år senere. Det er altså hevet over tvil at Watson må ha vært gift minst to gangen, selv om bare den første hustruen blir presentert i fortellingene.

Til tross for at Conan Doyle og Sherlock Holmes selv skrev om Holmes' siste saker, bidro dr. Watson med fortellinger om Holmes' eldre saker frem til slutten av 1920-årene. Det er usikkert om Watson på dette tidspunkt fortsatt var aktiv som skribent. Noen av sakene hadde i sin tid vært så ømtålige at beretningene ikke kunne publiseres før etter 25–30 år, og beretningene kan godt være skrevet tidligere.