Distriktspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Distriktspolitikk er politikk som på ulike måter og med ulike virkemidler tar sikte på å tilgodese geografiske områder som i et samfunn betraktes som periferi, på bekostning av områder som i et samfunn betraktes som sentrum.

Den mest direkte form for distriktspolitikk er direkte pengeoverføringer (subsidier) til ulike formål, for eksempel å holde bosetningen på et stabilt nivå.

Det finnes imidlertid også mer indirekte og sofistikerte former for distriktspolitikk. Stor og positiv mediedekning er et eksempel på en type distriktspolitikk som tar sikte på å skape positive ringvirkninger (positive synergieffekter) for et lokalsamfunn som av sentrum oppfattes som sentralt å opprettholde. Motsatt vil liten og negativ mediedekning være et eksempel på en politikk som tar sikte på å skape negative ringvirkninger (negative synergieffekter) for et lokalsamfunn som av sentrum oppfattes som uheldig å stimulere utover sine naturlige forutsetninger for vekst.

I Norge kan sports- og nyhetsdekningen i høy grad sies å være bestemt av distrikspolitiske hensyn.

En annen måte å utøve distiktspolitikk på kan være å tilgodese befolkningsfattige områder med gode veier og samferdselspolitiske tiltak, på bekostning av befolkningsrike områder, som følgelig vil oppleve manglende satsing på gode veier og samferdselspolitiske tiltak (av typen høyhastighetstog o.l.).

Organisasjoner:

Distriktet.no [1] er en tverrpolitisk organisasjon for et livskraftig og levende Distrikts-Norge.