Det tyske selskap for rasehygiene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det tyske selskap for rasehygiene (tysk: Deutsche Gesellschaft für Rassenhygiene) var en organisasjon grunnlagt den 22. juni 1905 av legen Alfred Ploetz (1860-1940) i Berlin. Selskapet ønsket å få igjennom rasehygiene/eugenikk som et vitenskapelig fag, og bidro i vesentlig grad til at dette ble virkeliggjort i Tyskland.
Selskapet kunne benytte den høyt ansette biologen Ernst Haeckel (æresemedlem fra 1905) som en av sine frontfigurer. Mot slutten av 1905 hadde selskapet dessuten 31 ordinære registrerte medlemmer. Blant dem kan nevnes Ploetz' svoger psykiateren Ernst Rüdin, Ploetz' ungdomsvenn Gerhart Hauptmann, forfatteren Wilhelm Bölsche, hygienikeren Max von Gruber, legene Wilhelm Schallmayer og Agnes Bluhm, etnologen Richard Thurnwald, forskeren Wilhelm Filchner, juristen Anastasius Nordenholz, zoologen Ludwig Plate, hygienikeren Ignaz Kaup og den sosialdemokratiske sosialhygienikeren Alfred Grotjahn. Foruten Ernst Haeckel var også genetikeren August Weismann og gynekologen Alfred Hegar æresmedlemmer.
Alfred Ploetz karakteriserte i 1909 selskapet som
- «et selskap av likesinnede av fremragende sedelig, intellektuell og kroppslig dyktighet, hvis egen livsførsel skal være med på å virkeliggjøre den nye vitenskapens grunntrekk».
Gjennom de innsamlede data man vant frem gjennom selvundersøkelser ville denne kretsen av vitenskapsfolk
- «skaffe til veie en grunnstamme av vitenskaplig material av biologisk og rasenhygienisk viktige normale og sykelige egenskaper, for av dette senere å utlede lover og regler som praktiske forholdsregler og anbefalinger kan bygges på».
Selskapet var en hovedaktør i den tidsstrømning som utviklet en forestilling om den «nordiske»/«germanske»/«ariske» rases høyverdighet og overlegenhet. Selskapet var også en unmiddelbar ideologisk veibereder for tvangssteriliseringer og eutanasi. Slike tanker ble gitt en mer almen utbredelse gjennom vitenskaplige publikasjoner og populærvitenskapelig litteratur. Man trakk lærdom fra naturvitenskapelige studier av arv og oppdrett, av Charles Darwins teorier om naturlig seleksjon og «the survival ofthe fittest», og overførte dette fra dyrearter til menneskeslekten og utvikle helsepolitiske forslag. Den «sosialdarwinisme» som da ble nærliggende ble til en rasisme i form av en «arve- og rasekunnskap» (rasehygiene) som ble en fullt akseptert vitenskapsgren. Denne nye vitenskap gav også impulser og føringer til andre vitenskapsgrener som særlig psykiatri og antropologi.
Det ble stadig grunnlagt regionale avleggerorganisasjoner. En viktig østerriksk avlegger ble stiftet i 1924: «"Wiener Gesellschaft für Rassenpflege». Allerede i 1929 vakte selskapet oppmerksomhet ved sin utregning av at de rundt 5000 beboere av Wiens galehus kostet byen rundt 11 mill. Schilling i året og at en «ufruktbargjøring av de mindreverdige» var et selvsagt tiltak og krav.
Det skulle i særlig grad bli nasjonalsosialismen som bragte selskapet til prominens. Dets ideer ble grepet fatt i av nazistene, og selskapet bistod i stor utstrekning med politisk rådgivning og hadde derfor direkte innflytelse på de lovendringer og rasetiltak som ble en bærebjelke for Adolf Hitlers styre.
Som Ernst Rüdin uttrykte det på denne tiden:
- «Rasehygienenens betydning er i Tyskland først blitt åpenbar for den tenkende tysker gjennom Adolf Hitlers politiske virke; først ved ham er endelig vår trettiårige drøm blitt virkelighet, nemlig å kunne omsette rasenhygienen i handling. ... Rasenhygiene er ikke en motesak, den må hele tiden ledsage et folk slik at det stadig skal kunne holde seg på høyden».
[rediger] Litteratur
- Bernhard vom Brocke: Bevölkerungswissenschaft - quo vadis? Möglichkeiten und Probleme einer Geschichte der Bevölkerungswissenschaft in Deutschland, Leske + Budrich, Opladen 1998 ISBN 3-8100-2070-2
- Jürgen Peter: Der Einbruch der Rassenhygiene in die Medizin. Auswirkung rassenhygienischen Denkens auf Denkkollektive und medizinische Fachgebiete von 1918 bis 1934, Frankfurt am Main 2004, ISBN 3935964331
- Alfred Ploetz: Die Tüchtigkeit unserer Rasse und der Schutz der Schwachen: ein Versuch über Rassenhygiene und ihr Verhältnis zu den humanen Idealen, besonders zum Socialismus, Bd. 1 i serien Grundlinien einer Rassen-Hygiene, Fischer Verlag, Berlin 1895
- Alfred Ploetz: Gesellschaften mit rassenhygienischen Zwecken, i ARGB Bd 6, S 277-281, 1909
- Alfred Ploetz: Grundlinien einer Rassen-Hygiene, Fischer Verlag, Berlin
- Alfred Ploetz: Ziele und Aufgaben der Rassenhygiene, Vieweg Verlag, Braunschweig 1911
- Peter Weingart, Jürgen Kroll, Kurt Bayertz: Rasse, Blut und Gene. Geschichte der Eugenik und Rassenhygiene in Deutschland. Suhrkamp, 1988
