Danske Lov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Danske Lov (Christian 5s Danske Lov av 1683) ble underskrevet av kong Christian 5. den 15. april 1683. Danmark fikk dermed en lov som gjaldt for hele kongeriket, og som omfattet sivilrett såvel som strafferett, prosess, kirkerett og andre deler av den offentlige rett. Hittil hadde det vært 3 forskjellige landskapslover: Jyske Lov for Fyn og Jylland, Sjællandske Lov for Sjælland, Møn, Lolland og Falster og Skånske Lov for Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm. Jyske Lov var den yngste og ble derfor også brukt utenfor Jylland.
Danske Lov ble utstedt på bakgrunn av enevoldsmakten (jus majestatis), som ble innført i forbindelse med Kongeloven av 1665.
Danske Lov er detaljert og utførlig i sine bestemmelser, ganske i overenstemmelse med datidens kasuistiske metode. Det var tale om en sammenskrivning av en rekke samfunnsmessig viktige problemstillinger, som før enten hadde vært regulert utfra sedvane eller ved landskapslovene.
Danske Lov var nyskapende på mange områder, bl.a. ble straff begrunnet utfra et forebyggelsessynspunkt. Den vakte stor oppsikt i utlandet og ble oversatt til tysk, latin, russisk og engelsk.
Norge fikk i 1687 sin Norske Lov, som i form og innhold stort sett baserte seg på Danske Lov.
