CCD
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi). CCD består av en integrert krets med rekker av sammenkoblede kondensatorer.
CCD-brikken ble funnet opp i 1969 av Willard Boyle og George E. Smith ved AT&T Bell Labs.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.